Et innlegg på dagskonferanse fredag 15.10. 1999 om undervisning og læring ved NTNU
(IFAS, NTNU, versjon 15.09.99)
 

Innhold Innledning Arkivfunksjonen Dialogfunksjonen Koordineringsfunksjonen Registreringsfunksjonen Publiseringsfunksjonen Ny læringskultur Litteratur

Innledning Når en tar i bruk ny teknologi i undervisning og forskning, vil spørsmålet alltid være hva en vil oppnå med dette. Hvilke tidligere funksjoner skal den nye teknologien ivareta, og hvilke nye og mulige funksjoner ligger som et potensial i teknologien? Det er i dag både et ønske og et krav om å ta i bruk og utvikle IKT som verktøy i undervisning og forskning, og en må derfor også spørre hvilke faglige og didaktiske krav en skal stille til slike verktøy. Hittil har IKT i hovedsak vært brukt som et verktøy for individuelt arbeid. Interaksjonen menneske - maskin har stått i sentrum, og 90-åras framvekst av Verdensveven har forsterket dette ved at Veven stort sett har hatt en arkivfunksjon. Det vil si at Veven stort sett har vært brukt som et verktøy, eller et medium, for å presentere informasjon i form av såkalte vevsider. Dette er en viktig funksjon også i undervisning, men den må suppleres med andre didaktiske funksjoner som bl.a. også dekker kravet til samhandling, som er sentralt i all læring. Arkivfunksjonen Arkivfunksjonen er en enveis funksjon, hva vi også kan kalle en monologisk kommunikasjonsform (Tella et.al. 1998). Denne funksjonen er egnet til å presentere lærestoff i form av pensums- og øvingstekster, oppgaver og oppgaveløsninger. Den kan tilby bibliotektjenester og ulike søkeverktøy og er den sentrale funksjonen i læringsinstitusjoner der "the curricular learning paradigm" dominerer (Lemke 1997). Et interaktivt læringsparadigme (ibid.), derimot, går ut fra at kunnskapsutvikling først og fremst skjer gjennom deltakelse i læringsaktiviteter og samhandling med andre deltakere, enten direkte eller indirekte. Da må arkivfunksjonen suppleres med andre IKT-funksjoner som har et potensial for menneskelig interaktivitet: de synkrone og asynkrone kommunikasjonskanalene som hittil er utviklet i form av for eksempel e-post, nyhetsgrupper, nettmøter og pratekanaler (chat). Interaksjonen menneske - maskin - menneske blir sentral i det en kan kalle teknologiens dialogfunksjon (Tella et.al. 1998), og den er grunnlaget for å understøtte aktiviteter som veiledning, kollokvier, generelle faglige forá og et nettverk av faglige kontakter. Dialogfunksjonen Dialogfunksjonen, gjennom ulike typer konferanseverktøy, blir et middel til å utvikle studenters sosiale og faglige fellesskap og er også viktig som bidrag til å skape en faglig identitet som styrker læringsmiljøet (Bostad 1998). Det er imidlertid ingen automatikk i at bruk av slike funksjoner fører til ønskete resultater. Hvor vellykket dette blir, er avhengig av at det blir utviklet en læringskultur der studenter og faglig ansatte bidrar mer aktivt i muntlige og skriftlige læringsaktiviteter enn hva som er vanlig ved norske universiteter. Det er med andre ord ikke bare snakk om å ta i bruk ny kommunikasjons-teknologi, men også om å utvikle en ny læringskultur som er tilpasset nettbaserte læringsmiljøer. Koordineringsfunksjonen For å etablere delvis nettbaserte faglige miljøer, er det nødvendig å ta i bruk de verktøy for organisering og koordinering av faglig arbeid som IKT kan tilby. En slik koordineringsfunksjon inneholder potensialet for oppslagstavler, organisasjonsplaner, time-, møte- og framdriftsplaner som til sammen utgjør et helhetlig studieprogram med den informasjon studentene og de faglig ansatte trenger for sitt arbeid. Dette er ofte en enveis kommunikasjon, fra de fagansvarlige og til studentene, men studentene må også kunne ha bl.a. sine egne oppslagstavler. For at en slik funksjon skal fungere tilfredsstillende, er det nødvendig at all informasjon som legges ut er korrekt og oppdatert til enhver tid. Registreringsfunksjon Det er videre påkrevet å ha en funksjon for registrering av studenter; der fagansvarlig og medstudenter kan ha en oversikt over medlemmene i faggruppa og kan kontakte enkeltpersoner. Det er hensiktsmessig at det er begrenset tilgang til denne registrerings-funksjonen og også til enkelte av de andre funksjonene for studiet. Publiseringsfunksjonen Ved å bruke Verdensveven i undervisning, har en også tilgang til en arena for publisering av faglig arbeid, en publiseringsfunksjon. Veven blir på denne måten bl.a. brukt for å stimulere til prosessrelaterte læringsaktiviteter (Lie 1999, Eik-Nes 1999) og har et potensial som verktøy for publisering av tekster som er under arbeid når slike brukes i en didaktisk sammenheng i responsgrupper med studenter. Veven er også et verktøy for endelig publisering av heime- og eksamensoppgaver når det er ønskelig. Ny læringskultur Bruk av ny teknologi i undervisning åpner for å utvikle en ny læringskultur ved norske universitet og andre læreinstitusjoner. I utgangspunktet kan en si at teknologien og dens funksjoner ikke nødvendigvis skal erstatte tradisjonell undervisning gjennom forelesninger og seminarer, men være et nyttig supplement der dette har en hensikt. Men bl.a. gjennom de funksjonene som er omtalt ovenfor, representerer bruk av IKT også et nytt potensial for individuelle læringsaktiviteter og samhandling med andre som eldre læringsteknologi ikke har. IKT tilbyr funksjoner som gir både økt tilgang til læringsressurser, økte muligheter for å bearbeide slike ressurser og økte muligheter for samarbeid mellom studenter og mellom studenter og fagansvarlige. Dette vil kunne endre de pedagogiske rammebetingelsene for læringsaktiviteter ved universitet og læreinstitusjoner. Nye nettbaserte læringsrom kommer i tillegg til auditoriet og seminarrommet med de muligheter det gir for å etablere nye fora for faglig arbeid. Digitaliserte tekster og nettbaserte didaktiske presentasjoner kommer i tillegg til lærebøker og trykksaker, og det er enkelt å utveksle faglig og didaktisk arbeid både nasjonalt og internasjonalt. Bruk av IKT vil også kunne føre til nye roller både for studenter og faglig ansatte. Det åpner for økt studentautonomi, og det faglige personalet blir ikke bare eksperter, men også deltakere i og observatører av læringsprosesser. Det er et potensial for både mer gruppeaktivitet og mer individuell kontakt. Bruken av slike funksjoner forutsetter større muntlig og skriftlig faglig aktivitet både av de fagansvarlige og av studentene på alle nivåer i universitetssystemet og er avhengig av at det blir skapt en læringskultur der slikt engasjement og slik respons er sentrale komponenter. Å utvikle, prøve ut og kvalitetssikre bruken av nye nettbaserte kommunikasjons-kanaler for dialog og samarbeid er et mål for arbeidet med å utvikle nye nettbaserte læringsmiljøer ved NTNU. Litteratur Bostad, F., 1998, Sluttrapport, Prosjekt: 14, EDB, kommunikasjon og læring, Arbeidsgruppa for digitale læremidler - Digitalis, http://www.hf.ntnu.no/anv/Digitalis/Finn/sluttrapport-98.html Eik-Nes, N.L., 1999, Scientific Writing, http://www.lingo.ntnu.no/techeng/ Lemke, J., 1997, Metamedia Literacy: Transforming Meanings and Media, in Literacy for the 21st Century: Technological Transformation in a Post-typographic World, Reinking, D. et.al. (red.), Hillsdale, NJ:Erlbaum. Lie, S. 1999, Skriving og respons på nettet, http://www.lingo.ntnu.no/voltaire/ Tella, S., Mononen-Aaltonen, M., 1998, Developing Dialogic Communication Culture in Media Education, Media Education Publication 7, University of Helsinki, Department of Teacher Education, Media Education Centre.