/r/ i norsk

Den vanligste r-uttalen blant de som bruker tungespiss-r er apikal tap . Før pause og foran ustemt lyd kan den være ustemt: "Per!" , "skarp" . På den sørlige delen av Østlandet er den apikale tap'en palatalisert: "rir" . I den nordlige delen av Sogn og Fjordane og sør i Sunnmøre bruker noen en velarisert tap eller rullelyd: "bra" eller .

I Nordland, Troms og Finnmark er det noen som uttaler r som en alveolar approksimant eller frikativ: "prat" , andre veksler mellom og . Bremanger i Møre og Romsdal er tyngdepunktet for apikal rullelyd, vanligvis velarisert: "bra" (se forrige avsnitt).

Skarre-r (også kalt "bakre r") uttales som velar approksimant eller frikativ: "bra" eller , sjeldnere som uvular approksimant eller frikativ: "bra" . Før pause og foran ustemt lyd kan de være ustemte: "Per!" , "skarp" , og "Per!" , "skarp" . Det er noe sjeldnere at r blir uttalt med uvular rullelyd, som i "grei" .

Unntaksvis blir r uttalt med stemt dental frikativ, eller palatal approksimant, .


    -- av Arne Kjell Foldvik


Mer om dette emnet:

Martin Skjekkeland: Dei norske dialektane. HøyskoleForlaget 1997

Helge Sandøy: Talemål. Novus forlag,1993, side 119

Arne Torp og Lars S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie. Ad Notam Gyldendal 1993, side 73

Ernst Håkon Jahr (red.): Den store dialektboka. Novus forlag 1990.

Denne temateksten er en del av det interaktive IPA-kartet Norske språklyder