9.7 Flervalgsoppgave

Sett inn riktig alternativ fra parentesen. Der det ikke er alternativer, skal du sette inn en preposisjon.

Fyll inn alle lukene og trykk «Sjekk» for å kontrollere svarene dine. Bruk knappen «Hint» for å få en bokstav hvis du trenger et hint. Husk at du mister poeng hvis du spør om hint!
Den norske nasjonaldagen!

Den 17. mai er (Norge/Norges) nasjonaldag. På denne dagen 1814 ble Norges Grunnlov underskrevet presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. 112 menn fra de sørlige delene av landet var samlet for å bli enige en grunnlov for Norge. grunn avstanden og korte tidsfrister var det ingen representanter Nord-Norge til stede.

17. mai er en offisiell flaggdag (og/men) offentlig høytidsdag med arbeidsfri Norge. Barn og (voksen/voksne/voksent) har siden slutten av 1800-tallet feiret dagen mer (som/enn/at) det som er vanlig for mange andre lands nasjonaldagsmarkeringer, blant (annen/annet/andre) med barnetog.

Den (Norge/norsk/norske) feiringen er sterkt preget av tradisjoner og markerer Norge som en selvstendig stat med demokratiske rettigheter for (all/alt/alle). Hovedarrangementene organiseres ofte 17. mai-komiteer i (hver/hvert) kommune.

motsetning nasjonaldagene i noen andre land feires ikke 17. mai med militærparader, (eller/men/og) med lokale (barnespille/barnetog/barneskoler) der musikkorps og skolebarn (marsjerer/spaserer/demonstrerer) sammen. Det er også vanlig å arrangere leker for barna skolene etter toget, og gi dem iskrem, pølser og annet (god/godt/gode) å spise. Den norske grunnlovsdagen kalles derfor ofte «barnas dag». Dagen er en folkelig festdag med norske flagg og festkledte gamle og (ung/unge/ungene), svært mange med bunad. De samles utendørs i fint eller (vakkert/herlig/dårlig) vårvær, særlig for å se på formiddagens barnetog. 17. mai preges også av hurrarop fra marsjerende barn, lyden av fløyter, leketrompeter, gassdrevne bilhorn, marsjer og korpsmusikk.

Russefeiringen har hatt en sentral plass i 17. mai-feiringen tidlig i det 20. århundre, og protestene mot russens feiring er nesten (så/like/som) gamle. sammen cirka 42 000 avgangselever ved videregående skoler kalles (russ/russere/lærere) og kan markere det ved å gå med spesielle klær og ha spesielle (prøver/fester/danser) og aktiviteter. Tradisjonelt begynte russetiden 17. mai og varte til Sankthans, men omkring 1980 ble det vanlig å begynne russetiden 1. mai og avslutte 17. mai. (Mye/Mange/Fleste) er slitne og trøtte etter festing i dagevis på forhånd og særlig kvelden før, og (det/dem/de) tar det derfor roligere nasjonaldagen. Likevel er dagen preget av feststemte rød- eller blåkledte russ. Flere deltar også i barnetoget. Mange steder arrangeres (der/den/det) egne russetog, det vil si uhøytidelige parader av russ. Ukene med russefeiring avsluttes (det/den/de) 17. mai.