Gustav Erik Gullikstad Karlsaune

Peter L. Berger

The Sacred Canopy

Religion, samfunn og virkelighet

Avsnittsliste Kp. 2

*Merk: Hovedmassen av den viten vi oppfatter virkeligheten med, er pre-teoretisk (førteoretisk). "Intellektuell" eller "teoretisk" (bevisst) kunnskap er et spesialtilfelle med svært begrenset omfang. Slik som "intellektuelle" og "teoretikere" er en liten gruppe i totaliteten av hverdagsmennesker – "mannen i gata" – i et helt samfunns liv. Og, ikke å forglemme: "De intellektuelle teoretikerne" er selvsagt først og fremst hverdagsmennesker de også – som liker å gå ut av hverdagsvirkeligheten for å boltre seg i sin begrensede spesialistvirkelighet.

1. LEGITIMERING - behovet er et resultat av at et samfunn/en verden er sårbare størrelser

2. = "sosialt objektivert kunnskap/viten som tjener til å forklare og rettferdiggjøre sosial orden"

To 'naturer': (a) kognitiv (mental/beskrivende); (b) normativ (samvittighet/bedømme)

à "de intellektuelle" og deres kunnskap – og den "preteoretiske" hverdags viten

3. All sosialt objektivert viten er legitimerende – idet virkeligheten gjennom den tas for gitt.

4. Tre nivå for legitimering:

(a) primært: "faktisitetens" selv-legitimering

(b) sekundært: legitimering som følge av utfordringer til det som er "tatt for gitt"

(c) tertiært: legitimering av totaliteten, av hele virkeligheten

5. To aspekter ved legitimering:

(a) det objektive (det "overindividuelle/samfunnsmessige")

(b) det subjektive (det "enkeltmenneskelige/personlige")

à kravet om 'symmetri' ( i "vitensarkitekturen")

6. Legitimering og religion: Religion er en av legitimeringens mest effektive middel.

7. Effektiv legitimering: å skjule den menneskelige opprinnelsen til den samfunnskonstruksjonen man lever i ved å referere til noe 'hinsides'.

8. Religion legitimerer ved å gi institusjoner – som faktisk er menneskeskapte - et opphav og en status som er kosmisk og sakral

à gjenspeilingen av et hellig makrokosmos i vår virkelighets mikrokosmos

9. Sekulariseringen innen ulike kulturers samfunn – med "etterslep" av religiøs legitimering

10. Religiøs legitimering sitter i anvendelsen av en kosmisk referanseramme – menneskelige 'nomoi' gis kosmisk status. [nomos: menneskeskapt orden – kosmos: guddommelig orden]

11. Kosmisering, ikke bare av samfunnet (som helhet), men også av institusjoner (deler) og roller à som "mannen i gata" spiller i dagliglivet

12. Institusjonene à deres status av å være "tatt for gitt"

13. Rollene à "de (signifikante) andre" og deres forventninger [G. H. Mead]

14. Rolleeksempel spesifisert

15. 'Etterslepet' av religiøs legitimering for 'roller' i vår sammenheng

16. Universets sakrale orden og sosialt konstruerte nomoi contra kaosavgrunnen og uorden

17. (Påminnings-) RITUALER: en sikring mot kaos

(a) det som skal gjøres à aktivitet/atferd

(b) det som skal sies à ideer/begrep

18. Dagliglivet og dets praktiske problemer er opphavsstedet for ritualene – igjen som motsetning til refleksjonsarbeidet ved spesialiserte "teoretikere" (= teologer)

19. Ekte dialektikk mellom "idè" og "aktivitet".

20. Marginalsituasjoner (= "ikke-dagligliv") og religiøs legitimering – drømmen;

21. – ekstasen; – døden

22. Marginalsituasjonene holdes innenfor den sosialt definerte realiteten ved hjelp av en totalt omfavnende sakral realitet.

23. Kollektive marginalsituasjoner: naturkatastrofer / sosialt opprør sosiale omveltninger.

24. Den sosial "baseringen" for (anerkjent) religiøs aktivitet og religiøst idéarbeid (jf. avsn. 17), gjennom TROVERDIGHETSSTRUKTURER (plausibilitetsstrukturer) i samfunnet og kulturen.

25. Plausibilitet kreves for både (samfunns-) nomoi og de legitimeringene (som garanterer disse nomoi) - x: Peru

26. Det religiøse FELLESSKAPET – "trosamfunnet" – som sentral plausibilitetsbasis à i forhold til: teoretikeres ekklesiologi.

27. Trusselen er at verden vil rase sammen når sannsynlighetsstrukturer svekkes og dermed framkalles et akutt behov for (total) legitimering

28. Den samme human-aktivitet produserer samfunn og produserer religion. Dette er ikke en "sosiologistisk" religionsforklaring, det vil si, en reduksjon av religion til å være en samfunnseffekt. Relasjonen mellom de to produktene er alltid dialektisk.

à opprettholdelse/fabrikasjon av en plausibilitetsstruktur for religion

29. PLURALISME – som problem

30. Kontrastene "normalt" ßà "avvikende"

"regulært" ßà "sekterisk"

"korrekt" ßà "irregulært"

"rett" ßà "gal (-skap)"

31. Individet: identiteten og kravet om plausibilitetsstruktur – mot trusselen av anomi

32. "Religion er intimt forbundet med sosial solidaritet" overfor marerittet, galskapen, døden.