Gustav Erik Gullikstad Karlsaune
Peter
L. Berger
The
Sacred Canopy
Religion, samfunn og virkelighet
Avsnittsliste Kp. 2
*Merk: Hovedmassen av den viten vi oppfatter virkeligheten
med, er pre-teoretisk (førteoretisk). "Intellektuell" eller "teoretisk"
(bevisst) kunnskap er et spesialtilfelle med svært begrenset omfang. Slik som
"intellektuelle" og "teoretikere" er en liten gruppe i
totaliteten av hverdagsmennesker – "mannen i gata" – i et helt
samfunns liv. Og, ikke å forglemme: "De intellektuelle
teoretikerne" er selvsagt først og fremst hverdagsmennesker de også –
som liker å gå ut av hverdagsvirkeligheten for å boltre seg i sin begrensede
spesialistvirkelighet. 1. LEGITIMERING - behovet er et resultat av at et samfunn/en verden
er sårbare størrelser 2. =
"sosialt objektivert kunnskap/viten som tjener til å forklare og
rettferdiggjøre sosial orden" To 'naturer': (a) kognitiv
(mental/beskrivende); (b) normativ (samvittighet/bedømme) à "de intellektuelle" og deres kunnskap
– og den "preteoretiske" hverdags viten 3. All sosialt objektivert viten er
legitimerende – idet virkeligheten gjennom den tas
for gitt. 4. Tre nivå for legitimering: (a) primært: "faktisitetens"
selv-legitimering (b) sekundært: legitimering som følge av
utfordringer til det som er "tatt for gitt" (c) tertiært: legitimering av
totaliteten, av hele virkeligheten 5. To aspekter ved legitimering: (a) det objektive (det "overindividuelle/samfunnsmessige") (b) det subjektive (det
"enkeltmenneskelige/personlige") à kravet om 'symmetri' ( i "vitensarkitekturen") 6. Legitimering og religion: Religion er en av legitimeringens mest effektive middel. 7. Effektiv legitimering: å skjule den
menneskelige opprinnelsen til den samfunnskonstruksjonen man lever i ved å
referere til noe 'hinsides'. 8. Religion legitimerer ved å gi
institusjoner – som faktisk er menneskeskapte - et opphav og en status som er
kosmisk og sakral à gjenspeilingen av et
hellig makrokosmos i vår virkelighets mikrokosmos 9. Sekulariseringen innen ulike kulturers
samfunn – med "etterslep" av religiøs legitimering 10. Religiøs legitimering
sitter i anvendelsen av en kosmisk referanseramme – menneskelige 'nomoi' gis kosmisk status. [nomos: menneskeskapt orden –
kosmos: guddommelig orden] 11. Kosmisering, ikke bare av samfunnet
(som helhet), men også av institusjoner (deler) og roller à som "mannen i
gata" spiller i dagliglivet 12. Institusjonene à deres status av å være
"tatt for gitt" 13. Rollene à "de (signifikante)
andre" og deres forventninger [G. H. Mead] 14. Rolleeksempel
spesifisert 15. 'Etterslepet' av
religiøs legitimering for 'roller' i vår sammenheng 16. Universets sakrale
orden og sosialt konstruerte nomoi contra kaosavgrunnen
og uorden 17. (Påminnings-) RITUALER:
en sikring mot kaos (a) det som skal gjøres à aktivitet/atferd (b) det som skal sies à ideer/begrep 18.
Dagliglivet og dets praktiske problemer er opphavsstedet
for ritualene – igjen som motsetning til refleksjonsarbeidet ved
spesialiserte "teoretikere" (= teologer) 19. Ekte dialektikk mellom
"idè" og "aktivitet". 20.
Marginalsituasjoner (= "ikke-dagligliv") og religiøs
legitimering – drømmen; 21. – ekstasen; – døden 22. Marginalsituasjonene
holdes innenfor den sosialt definerte realiteten ved hjelp av en totalt
omfavnende sakral realitet. 23. Kollektive
marginalsituasjoner: naturkatastrofer / sosialt opprør sosiale omveltninger. 24. Den sosial
"baseringen" for (anerkjent) religiøs aktivitet og religiøst
idéarbeid (jf. avsn. 17), gjennom TROVERDIGHETSSTRUKTURER (plausibilitetsstrukturer) i samfunnet og kulturen. 25. Plausibilitet kreves
for både (samfunns-) nomoi og de legitimeringene
(som garanterer disse nomoi) - x: Peru 26. Det religiøse FELLESSKAPET – "trosamfunnet"
– som sentral plausibilitetsbasis à i forhold til:
teoretikeres ekklesiologi. 27. Trusselen er at verden
vil rase sammen når sannsynlighetsstrukturer svekkes og dermed framkalles et
akutt behov for (total) legitimering 28. Den samme human-aktivitet produserer samfunn og produserer religion. Dette er ikke en "sosiologistisk"
religionsforklaring, det vil si, en reduksjon av religion til å være en
samfunnseffekt. Relasjonen mellom de to produktene er alltid dialektisk. à
opprettholdelse/fabrikasjon av en plausibilitetsstruktur for religion 29. PLURALISME – som problem 30. Kontrastene "normalt" ßà "avvikende" "regulært" ßà "sekterisk" "korrekt" ßà "irregulært" "rett" ßà "gal (-skap)" 31. Individet: identiteten
og kravet om plausibilitetsstruktur – mot trusselen av anomi 32. "Religion er
intimt forbundet med sosial solidaritet" overfor marerittet, galskapen,
døden. |