Gustav Erik Gullikstad Karlsaune

NTNU 2014

Thomas Luckmann

DEN USYNLIGE RELIGIONEN

Kp. 2 Kirkeorientert religion i periferien av det moderne samfunnet

I dette kapitlet tar Luckmann for seg «de empiriske data» som gjengs religionssosiologi har samlet inn. I denne sosiologien blir disse "data" som oftest brukt til å bekrefte ideen om «sekularisering», forstått som «opphør av religion». Luckmann analyserer de samme «data» og kommer – på bakgrunn av kritikken i forrige kapittel av mangelfull teoretisk refleksjon – til en annen konklusjon.

· Analysen i dette kapitlet i en sum:

1. Empirisk sett er kirkeorientert religiøsitet langt fra entydig sekularisert.

2. Hva kan endringene i kirkeorientert religiøsitet si om religion generelt?

3. Kapitteloverskriften er konklusjonen.

Identifisér de "variablene" som er konstruert ved statistisk generalisering som positivt gitte "data": «byen», «kvinner», «eldre»… mens du leser.

Modellen for institusjon – institusjonalisert religion – i artikkelen «Prosjektverktøy» i boka Karlsaune: I møte med… (s. 113 f) kan også være nyttig å ha i bakgrunnen.

· Merknader til sentrale begrep:

kausal – kommer av latin: causa = «årsak»; «mono» er gresk: «alene én» (årsak); ting relateres som årsak/virkning

anti – er gresk: «mot», «rettet mot», «det motsatte av»

versus – er latin: «i motsetning til»

-grafi er gresk: «-beskrivelse»; sosio-grafi = beskrivelse av sosiale strukturer

Sekularisering, av latin seculum: «det som har med denne verden og tiden å gjøre» (altså "det verdslige" i motsetning til "det guddommelige", det evige eller hellige). I offentlig forvaltning har ordet i århundrer blitt brukt om overføring av gods som tilhørte kirken, fra den til staten eller til privateie.

Sekularisme brukes mest sakssvarende – som alle ord med endelsen «-isme» – på en ideologi i betydningen: en tro på (eller et program, et arbeid, for) at religiøsitet opphører (og at «Fornuften» og/eller «Vitenskapen» overtar).

*Merk:

Motsetningen til vitenskap er ideologi – ikke religion, men religion kan selvsagt også opptre som ideologi.

AVSNITTSKOMMENTAR

A. Det moderne samfunnet – spesifisert – og den fordelingen av kirkereligiøsiteten det har

1. Oppsummering av foregående kapittel. Antagelser i stedet for systematisk teori. Ensidighet i metodevalg. Altså kritikk, men ikke kritikk for kritikkens skyld, den er resultat av analysen. Hva kan ansamlingen av «data» likevel si oss?

2. Steder, områder, regioner og felt for datainnsamling.

3. Generalisering på de innsamlede – alltid mer spesifikke "data" – forblir et problem.

· EUROPA

4. By versus land (urbant/ruralt) – urbaniseringseffekter?

5. Menn versus kvinner, yngre versus eldre, yrkesroller, arbeidsliv…

6. Samfunnslag, klasser

7. Rituell/kultisk aktivitet versus ikke-rituell/ikke-kultisk

8. Katolisisme versus protestantisme

· USA

9. Det egenartet amerikanske: historien + den etniske blandingen

10. Medlemskap: nominelt versus engasjert

11. Jødene i USA

12. Yrkesgrupper

13. Etnisk bestemte kirker

14. Deprofilering av doktriner (lære) versus byråkratisering (rasjonalisering)

15. Oppsummering

B. Det moderne samfunnet – mer generelt («det industrielt-urbane»)

16. USA er mest «moderne» – og har samtidig størst religiøst engasjement (sekularisering?)

17. Europa – der er religionen drevet ut i periferien: det rurale, kvinner, eldre etc.

18. USA – her er religionen fundamentalt forandret, innenfra…

19. Oppsummerende konklusjon

C. Tolkning: Den religiøse symbolrealiteten – og sosialstrukturen i dag

20. Forskyvning (ytre sett) = marginalisering – av det som er igjen av en eldre sosial orden

21. Forandring (indre sett) = ny legitimering

22. Utfordringen til sosiologisk teori:

a. Hva er årsakene til situasjonen (av marginalisering og krav om ny-legitimering)?

b. Har vi en ny religion og religiøsitet?

23. Kirke-sosiografien (= samtidens gjengse «religionssosiologi»)

a. Dens premiss: kirke er identisk med religion – er feil.

b. Dens konklusjon: "religion (som universelt fenomen) er et marginalt fenomen i det moderne samfunnet – om den ikke opphører å være religion" – er feil dersom premisset er feil.

24. Seriøs religionssosiologisk forskning – ifølge Luckmann – må ut fra analysen registrere at:

a. Religion er ikke identisk med Kirken

b. Det er ingen direkte årsakssammenheng – ingen monokausalitet, dvs. enkel sammenheng av årsak og virkning) mellom «effekten» sekularisering og «årsaken», henholdsvis:

i. Industrialisering og urbanisering (altså, skifte i sosialstruktur)

ii. Antikirke-ideologier og alternative verdisystem (skifte i symbolstruktur)