Gustav Erik Gullikstad Karlsaune
2012
Studiestøtte
Grace Davie
The Sociology of Religion
Oversikt over boka
|
Denne boka er en monografi. Den har ett tema
(gjennomtenkt av én forfatter): religionssosiologi.
Hvordan tenker Grace Davie? Vi ser det av innholdsfortegnelsen, disposisjonen
av teksten. Der ser vi også at det er forutsetninger som ikke er diskutert,
de er ”tause”, gitt av konteksten forskningsfaget.
Det er alltid slik. Men det er viktig å vite det. Teori i fagarbeid, det er
denne tenkningen, refleksjonen over prosesser som pågår, der forskeren selv
er involvert. I dette tilfelle er det gitt at tenkningen er empirisk, blikket er rettet mot et
felt. Empiri* vil si at vi gjør et skille mellom teori og felt. Det betyr ikke at vi holder teori og felt isolert fra
hverandre, eller at setter dem opp som motsetninger. I empiri er teori og felt to sider av samme sak. Feltet er de fenomenene vi
observerer: det sosiale livet – i prosesser og konkrete saker*. Teorien er de ideene, de bildene, vi har i vårt hode i møte med
feltet – med et perspektiv utformet
i begrep*. I den helheten som
empirisk forskning er, hører også en tredje side med, nemlig metode*. Metoden er den framgangsmåten
vi bruker i empiri i arbeidet med å få oppfatningsbildet til å stemme med
fenomenene i feltet, en systematisk kontroll av vekselspillet mellom teori og
felt er en hovedsak. I faglitteraturen
blir dette som oftest, slik som i denne boka, for det ene: analyse, og for det andre: kritikk. I det konkrete feltarbeidet utformes den empiriske
metoden i ulike forskningsteknikker: observasjon,
intervju, videoopptak, etc. Merk at "teknikk" her ikke betyr
uavhengighet av forskeren. Feltarbeidet
gir oss et forskningsmateriale. Forskningsmaterialet bruker vi til å tegne
et empirisk basert bilde av feltet – i en tekst, eventuelt med
illustrasjoner. |
|
|
|
*Empiri – gresk for erfaring, ”erfaringsvitenskap”. Å
oppfatte empiri som identisk med forskningsteknikk (e.g. statistikk) er en
grov forenkling. Empiri er først og
fremst en holdning: å skaffe seg erfaringsbasert viten. *Jf. Davies «Substantive Issues» *Jf. constructs –
dette engelske ordet for begrep,
signaliserer tydelig at begreper er mentale
konstruksjoner. *Metode – gresk for ”veien vi går
bevisst på hvert steg”: en systematisk kontrollert framgangsmåte. *Jf. "critical". I vitenskapsarbeid er analyse
og kritikk mer eller mindre samme
sak. Analyse er fra gresk ”å løse
opp”. Kritikk er fra gresk ”å
skjelne klart”. *Merk: Den
populære bruken av ”kritikk”, som en normativt bedømmende – eller like ofte, fordømmende
– beskrivelse, er ikke vitenskapsarbeid, men journalistikk.*Jf. filosofen
Kants ”Kritikk av den rene fornuft”; det er ikke en alminnelig ”kritikk av
fornuften”, det er en analyse av den. |
|
|
|
To hoveddeler: I.
Teori II.
Saker
|
|
|
|
KAPITLENE 1. Introduksjon: en kritisk
dagsorden
I. Teoretiske perspektiver 2. Felles
kilder/ulike stier 3. Sekularisering: prosessen og teoriene 4. Teorien om
rasjonelle valg 5. Modernitet: et enkelt eller et
flerfoldig begrep? 6. Metodologiske
utfordringer II. Konkrete saker 7. Hovedreligionene – i den vestlige verden 8. Minoriteter
og
randfenomener 9. Former for fundamentalisme i den moderne verden 10. Globaliseringen og religionsvitenskapen 11. Religion og hverdag 12. Konklusjon:
Vi ser på dagsordenen en gang til. |
|
1. Introduksjonen:
en kritisk dagsorden Et tema med
variasjoner: sosiologiske tilnærminger til religion ·
Temaet ·
Variasjonene på temaet Strukturen i boka ·
Del I ·
Del II o
En merknad til definisjoner
|
|
|
Del I – Teoretiske
perspektiver
|
2. Felles
kilder/ulike stier [faghistorie] Fagets
grunnleggere ·
Marx (1818-83) ·
Weber (1864-1920) ·
Durkheim (1858-1917) ·
Simmel (1858-1918) o En merknad til oversetting Den
påfølgende utviklingen ·
Utviklingen i Amerika ·
Det som opptar fagfolk i Europa [fransk] ·
Hybrider [blandingsutgaver:
britisk] Sirkelen
sluttes 3. Sekularisering:
prosess og teori Opphav
og utvikling Ett
ord, mange betydninger Fra
”hard” til ”myk”: ulike tilnærminger til sekularisering o Oppsamling av
trådene Mot et nytt tusenår: et
nytt steg i debatten 4. Rational Choice – dette typisk amerikanske perspektivet er alt for avhengig av rent økonomisk
tenkning til å ha noen reell seriøs generalisert verdi på andre områder av samfunnslivet. 5. Modernitet:
et begrep i entall eller flertall? Modernitet
og modernisme* i en britisk kontekst Fra
forpliktelse til forbruk: en europeisk mutasjon Religion
og modernitet: en løpende debatt Nye
tilnærminger til spørsmålet om modernitet o Testing av
moderniseringsteorier o Moderniteter – i
flertall 6. Metodologiske
utfordringer Eksempler
på kvantitativ metodologi ·
Storstilte sammenlignende studier ·
Opptellingen ”British census 2001” ·
Spørreundersøkelser i mindre skala Kvalitative
måter å forske på ·
Å lage en profil ·
Eksempler på etnografi ·
Å bruke tekst som data ·
Kunst og kunstgjenstander, sted og rom Metoders
komplementaritet – eksempler på hvordan de utfyller hverandre ·
Å avdekke skjulte virkeligheter: vikarierende
religion En merknad om beslektede
disipliner |
|
|
|
*Merk forskjellen
på begrepene
”modernitet” og ”modernisme”. Vi finner samme forskjell mellom ”sekularitet”
og ”sekularisme”, ”rasjonalitet” og ”rasjonalisme”, etc. Dette er en
systematisk forskjell vi bør gjøre oss bruk av i våre valg av begreper. På
følgende måte: Vi bruker endelsen ”-isme” der det er snakk
om en normativ ensidighet, det vil si, en ideologi eller et politisk program:
”Fram for modernismen…”, ”Fram for sekularismen…”, ”Fram for rasjonalismen…”. Modernitet, sekularitet og rasjonalitet er rent
beskrivende begreper. Det vil si, de brukes ikke for å bekjempe det "umoderne”
eller det "religiøse” eller det "irrasjonale”. Dette skillet utgjør den vesentlige
forskjellen mellom den vitenskapelige måten å skrive på og den vanlige ”journalistiske”
eller ”politiske”, såkalt "samfunsengasjerte". |
Del II – Konkrete saker
|
7. Majoritetsreligionene
i den vestlige verden Majoritetsreligionene i
Vest-Europa ·
Generasjonsendringer ·
Tilnærminger med [Davies egne, nye] begrep o «Believing without belonging» – å tro uten å tilhøre o Vikarierende
religion o Fra forpliktelse [på en institusjon] til forbruk [den enkelte velger i
tilbudet] o Kendal-prosjektet –
utarbeiding av et eksempel Majoritetsreligionene
i USA ·
Fakta og tabeller ·
Forklaringer Sentral
og marginal: en foreløpig diskusjon 8. Minoriteter
og marginalfenomener ·
Begrepsklarhet: ulike betydninger av religiøs pluralisme Nye religiøse bevegelser New
Age eller spiritualitet rettet mot selvet Andre
trosfellesskap ·
Tre katalysatorer ·
En merknad om Amerika Konklusjon 9. Fundamentalismer
i den moderne verden Definisjon
og idealtype Modernitetens
skiftende natur To
empiriske eksempler Ut
over en begrensning til den religiøse sfæren 10. Globaliseringen og religionsvitenskapen En
pavelig gravferd Den
videre konteksten Teoretiske
perspektiver ·
Motstridende tilnærminger ·
Teorier og teoretikere Eksempler
på global religion ·
Pinsebevegelsen: en global suksesshistorie ·
To eksempler på global økumenisk[1]
aktivitet ·
Moderniteter i islam 11. Religion
og hverdag Differensiering
og de-differensiering: en rekke illustrasjoner ·
Velferd og religion i et europeisk perspektiv
(WREP) ·
Helse, helsestell og det helliges synbarhet i
moderne samfunn ·
Fra velferd til velvære Betydningen
av kjønn Alder
og biografi Død
og studiet av døden 12. Konklusjon:
vi ser på vår dagsorden en gang til Teori
og data: et problematisk forhold [mellom bilde og felt] Det
sentrales ressurser: den kulturelle vendingen Smertefulle
realiteter
|