Gustav Erik Gullikstad Karlsaune

 

 

”DEN NYE TIDSALDEREN”

"New Age"

 

Merk først at: "New Age" ikke er en organisasjon eller én, ensartet, bevegelse. "New Age" er et samlebegrep for de alternative virkelighetsorienteringene som fins i en lang rekke grupperinger av subkulturelt preg som gjør seg gjeldende i vår egen kultur. Eller mer presist: subkulturer i det som, er den dominerende, tradisjonelle, vestlige kulturen som den overordnede suprakulturen («Old Age»).

 

 

 

Astrologien, med sin tolking av planetkonstellasjoner i stjernebilder og kretsløp gir perspektivet og betegnelsen.

Stjernebildet Aquarius bestemmer den nye tidsalderen. Den er "Vannmannens tidsalder".

 

Storverdensåret

25 200 år

Storverdensåret er den tiden som solen trenger for å gjennomløpe hele den astrologiske dyrekretsen. Beregningen skjer med utgangspunkt i et vårpunkt som svarer til vårjevndøgn 21. mars. For hver stjernekonstellasjon trengs en gjennomløpstid på 2100 år til neste vårpunkt. I vår tid står vi i overgangen til Aquarius, «Vannmannen». Vi forlater «Fiskene». Nøyaktig beregning av vårpunktet fins ikke. I diskusjonen har vært nevnt 1950, 1997 og 2154.

 

Forvandlingen

Overgangen er ikke bare en passering og et tidsskifte i dette astrologiske perspektivet. Det dreier seg om en radikal forandring av verden så vel som menneskeheten. Vi vil få en epoke med en ny og annen livskvalitet for eksistensen som menneske. Begrepet som hyppig brukes er forvandling – transformation.

 

 

 

"New Age"

Karakteristisk for det nye i den nye tidsalderen er:

 

·      ÅND

åndelighet - åndsliv - bevissthet

Spirituality, consciousness

·      HELHET

sammenheng - organisme

holisme, holistic

·      ENHET

nettverk - kommunikasjon

network, sociality

 

 

"Old Age"

Karakteristisk for det som forlates i den gamle tidsalderen er:

 

·      Materialisme

fysiologisme - ubevissthet

·      Deltenkning

fragmentarisme - ensidighet

·      Individsentrering

egosentrisme – asosialitet

 

 

 

 

 

"New Age"

Den nye virkelighetsforståelsen har

– med selvfølgelighet –

tradisjonelt "religiøse" elementer i virkelighetsforståelsen:

 

Ø  Gud ... her heller: det guddommelige – det forstås hyppigst som upersonlig kraft, energi – power, force

Ø  Verden ... er forbigående, en lekeplass for ånden, som er det varig virkelige – rituals gir kontakt med den

Ø  Mennesket ... oppfattes som en del av det guddommelige – human potential ­– avspeiles i åndsliv

Ø  Det onde ... er identisk med uvitenhet, uopplysthet, overflatiskhet – knowledge er svaret, jf. gnosis 

Ø  Frelsen ... opplevelsen av guddommelig opplysning, oppnås ved diverse teknikker – therapies

 

 

Denne kortfattede beskrivelsen er selvsagt rent deskriptiv – slik det skal være i vitenskap – ingen evaluering, verken positivt eller negativt.

Det burde være helt unødvendig å presisere, men i den norske kulturen er "vitenskapelighet" et uklart begrep, også i akademia, dessverre.