2005 Gustav Erik Gullikstad Karlsaune

OM ESSAYSKRIVING – "EKSAMENSBESVARELSE"

Her er noen elementære råd til overveielse.
Det er ingen oppskrift på hvordan en skal gjøre lykke til eksamen.
Noe slikt fins ikke.
Rådene er ordnet i to hovedavsnitt, etter sakens to sider + litt ortografi:

• - den ytre og tekniske eller formale, og …
• - den indre eller tanke- og innholdsmessige,
• + noen ord som hyppig feilskrives...

A. TEKNISK

1. Et essay er en løpende tekst som viser (et utkast til) en resonnerende drøfting. Det skal med andre ord være: en ryddig tekst som viser en sammenhengende tankeutvikling.

• Telegramstil – ufullstendige (elliptiske) setninger – passer i regelen aldri.
• Forkortelser – ut over dem som står i enhver ordbok – bør ikke forekomme.
• Understrekninger – bare om du absolutt må ha det.
• Anførselstegn – brukes bare etter nøye gjennomtenkning.
• Utropstegn – har en neppe bruk for i det hele tatt.
• Tankestrek/bindestrek - det er forskjell på tankestrek - og binde-strek, hold styr på mellomrommene.

2. Det er ingenting i veien for å skrive en luftig tekst. I praksis vi det si: klare avsnitt – og ikke for få av dem. Men, det skal ikke være estetiske hensyn som motiverer avsnittsoppdelingen!

3. Prinsippet for oppdelingen av tekstmassen i avsnitt er: én tanke = ett avsnitt . Om en kaller det en "en tanke", en "en idé", eller "et moment", kommer ut på det samme. Den videre, mer detaljerte utredningen av én side av et moment, eller av et undermoment til hovedmomentet krever: nytt (under-) avsnitt.

4. Utred grundig, også i hvert enkelt avsnitt, til siste rest av momentet er klart når du har fullført siste setning. Bruk gjerne hovedsetninger, vær raus med punktum og grådig med komma på norsk.

5. Vær bevisst i bruken av adjektiv og adverb – eksperimentér i formuleringene ved å sløyfe dem. Adjektiv gir karaktertrekk til et substantiv, adverb modifiserer adjektiv eller verb (det som skjer) - trengs disse modifiseringene i det hele tatt, og er du sikker på at de sier akkurat det du vil ha sagt?

6. Presentér gjerne hovedtanken i avsnittet enten i den første setningen , eller server den som en oppsummering i den siste setningen av avsnittet.

7. Hver eneste setning i den skrevne teksten skal være logisk hektet til den foregående. Det er det som er resonnementet i en tekst. Ved gjennomlesing: pass på logiske luker eller sprang som oppstår fordi logikken bare fins i ditt hode og ikke vises i teksten. Teksten skal tale for seg selv.

8. Minn gjerne om helheten av og til – det vil si, det hovedproblemet som er angitt i overskriften – særlig etter detaljdrøftinger. Dette er nyttig både for deg selv og for leseren.

9. Unngå ekstremer: både alt for bastante påstander og for mange "en-kan-vel-kanskje-si-at". Tenk heller i kategoriene: hva taler for, og hva taler imot. Det er det som er argumentasjon . Her er det også sjelden enten/eller, bare for eller bare mot. Tenk heller: hva får vi med oss, og hva blir borte, om vi ser slik på saken, og hva blir med, og hva mangler, om vi ser slik på den. Det går an å minne seg selv på å tenke både/og ikke bare enten/eller.

10. Sansen for humor er ulikt fordelt, og det som er makeløst vittig for én, kan være grenseløst tåpelig for en annen. Så selv om det ikke er forbudt å være morsom, vær forsiktig!

11. Om du vil skrive løpende tekst eller bruke underoverskrifter over avsnitt, blir din sak. I håndskrevet tekst, bruk innrykk for å markere avsnitt, ikke tomme linjer. Tomme linjer gir lett sprang i tankegangen, både for skriver og leser. Men tom linje er naturlig å ha over en ny underoverskrift, om du bruker det. I trykt tekst, bruk enten innrykk eller tomme linjer for å markere avsnitt, å bruke begge deler samtidig er forbudt.

12. Om du bruker underoverskrifter, kan de alfabetiseres og/eller nummereres - på flere nivå. Eller du kan la dem stå der som de er, uten tall eller bokstav først. Alt er greit, vær bare konsekvent. Det skal ikke være punktum etter overskrifter.

13. Det er ikke ikke bonus for ”fremmedord”. Tvert imot, galt brukte ”fremmedord” gir et negativt inntrykk. Skriv norsk – men det er selvsagt ingenting i veien for å bruke den fagterminologien du har tilegnet deg.

B. INNHOLDSMESSIG

1. Analysér oppgaveteksten , gjerne med leddanalyse på setningsdelene - og vanligvis ikke i besvarelses-teksten, men for deg selv. Det gir deg strukturen i oppgaven, klargjør hvilke ord som gir hovedsaken og hvilke som bare modifiserer den. For deg selv også, foreta alltid en presisering av hvert eneste ord i oppgaveteksten. Men ikke begynn enhver oppgave­besvarelse slavisk med en slik begreps­analyse. Noen ganger kan det passe som innledning, andre ganger blir det bare trøttende.

2. Notér momenter, etter assosiasjonsmetoden, gjerne vilt, eller eventuelt også i en begynnende strukturell ordning, slik at det danner seg et mønster i rekkefølgen av momenter hva som blir over-ordnede tema og under-ordnede emner.

3. Når de nødvendige momentene ser ut til å være blitt med, er det absolutt nødvendig å bekymre seg om å forme utredningen i en helhet. Det gjør du ved å posisjonere momentene i en fullstendig ramme, lage en disposisjon. Gjør dette før den løpende skrivingen begynner! Det betyr ikke at du ikke kan bli nødt til å forandre hele disposisjonen fordi du kommer på et viktig moment senere. Men du må alltid ha en eller annen klart disponert helhet for deg mens du skriver.

4. Om du velger å la disposisjonen komme til uttrykk i et system av overskrifter eller avsnitts­indekser (på flere nivå), pass på at besvarelsen ikke blir bare et disposisjonssystem! Det er ikke en besvarelse før det er en løpende tekst, selv om disposisjonen inneholder viktige begrep. En gang til: Det skal ikke være punktum etter overskrifter!

5. Disposisjonen vil alltid måtte inkludere hovedpunktene :

• Innledning – som også tar sikte på konklusjonen. (Start med noe generelt eller aktuelt.)
• Utredning – som viser at du har et relevant kunnskapsforråd (som du gjengir korrekt).
• Drøfting og/eller vurdering – som viser om du kan resonnere og argumentere.
• Konklusjon – "lukk det hele sammen" på en måte som virkelig skaper en helhet (i praksis: griper tilbake til innledningen).

4. Du skriver så det du vet (om dette emnet, vel å merke), og som du har klart for deg. Den beste måten å skjule sin uvitenhet på, er å forholde seg absolutt taus. Ikke dekk over uvitenhet med å skrive om noe annet som du tilfeldigvis har greie på. Det er lett gjennomskubart og premieres ikke. Selvsagt hender det at noe i seg selv er uklart. Da bør en gjøre det klart, nemlig at det er uavklart.

5. Under studiet, betrakt pensum som referansemateriale for å skrive om forskjellige tema, enten det er eksamensbesvarelse eller – like gjerne – en faglig artikkel.

6. Du bør holde klart for deg om du skriver historie, systematikk eller eksegese (analyse av tekster). Dette dreier seg ikke om et enten-eller, men det er alltid ett av disse perspektivene som er overordnet .

• For historie er det linjen i tid som styrer framstillingen – men du vil også gjøre systematiske utvalg av faktorer, og du vil kunne gjøre tekstanalyser.
• For systematikk , tenk at er det et (mentalt) rom som du skal skape og utstyre. Du gjør dette ved   å tematisere , det vil si, sette opp en rekke tema som du utreder og relaterer. Her også vil du gjerne få bruk for stoff som er historisk, eller det er hentet ut av tekstanalyser.
• For eksegese er det tekster som er hovedsaken, men de vil selvsagt også alltid ha en historisk kontekst, utvelges tematisk og brukes systematisk. Teksten gir så grunnlag for ulike analyser, av: begrep, genre, retorikk, argumentasjon (diskurs), etc.

7. Arbeidsgangen for en besvarelse – eller et essay, eller en faglig artikkel – i en sum :

• Oppgaveoverskriften leses med leddanalyse, dessuten presiseres begrep. Leddanalyse = finn hovedordene, de andre ordene rundt dem.
• Momentliste settes opp - spiller ingen rolle om de kommer hulter til bulter, la oppfinnsomheten slippe til!
• Disposisjon utformes = momentene ordnes i sekvens (rekkefølge) og hierarki (over/underordning) - såkalt "tankekart" er fint.
• Start teksten med en innledning – generelt om temaet, eller eventuelt om hvordan dette temaet er aktuelt (aktualisering).
• Utred – i en gjengivelse av kunnskapsstoff der pensum gir referansematerialet, men også mye annet relevant du måtte ha lest.
• Gi en drøfting og/eller vurdering – i et eget punkt – eller allerede i løpet av utredningen.
• Konkludér ved å oppsummere og gripe tilbake til innledningen.

Om litteraturliste – se egne ark!

C. ORD SOM BØR SKRIVES RETT

• Sjelden - det fins ingen "k" noe sted i dette ordet.
• Kjølvannet: f.eks. "i kjølvannet av" = "det som kommer etter" - metafor på det man ser i vannet etter en båt i fart.
• Kjølevannet: f.eks. "kjølevannet i radiatoren" - det vannet som avkjøler noe.
• Innforstått = "være klar over"/"på det rene med" - det fins ingen "e" noe sted her, et slikt ord eksisterer overhodet ikke på norsk.
• Overfor = "å sitte rett overfor"/"front mot front" - ordet med "n" i stedet for "r" i midten betyr noe annet.
• Ovenfor = "å stå ovenfor i en bakke" - den som er ovenfor, er høyere oppe, ikke front mot front.
• Tillit = "å lite på, ha tiltro til noen" - ordet er ikke satt sammen av "til" og "litt".