Gustav Erik Gullikstad Karlsaune

NTNU 2014

MERK: Det følgende er ei avsnittsliste, et studieteknisk grep for lettere å kunne følge tankegangen i boka. Det vi gjør er å komprimere avsnitt for avsnitt til om mulig ett begrep eller én setning. En brukbar regel for å finne nøkkelbegrepet er å ta den første eller siste setningen. Ofte innfører første setningen avsnittets hovedbegrep. Noen ganger konkluderer eller oppsummerer den siste setningen det som var temaet. Nummerér avsnittene i boka for å få dette til å fungere.

THE SOCIAL CONSTRUCTION OF REALITY

"Den samfunnsskapte virkelighet"

Peter L. Berger & Thomas Luckmann

Del I Grunnlaget for viten i hverdagen (s. 40-63)

Det er del II+III som er selve kjernen i boka. Del I tar opp fenomenet viten som et fenomen i flertall, der den viten vi bruker i hverdagslivet har forrang. All spesialisert, teoretisk, viten, f.eks. i vitenskap, har den pre-teoretiske dagliglivsviten som grunnlag. Oppgaven for generell teori i sosiologi er å redegjøre for hvordan det vitensuniverset er og anvendes, individuelt og kollektivt, som styrer samfunnslivet, her utvetydig forstått som samhandlingen i samfunnet. Men altså først: Del I Grunnlaget for viten i hverdagen.

Avsnittene i Del I grupperes ut fra tre påfølgende underoverskrifter:

Hverdagsvirkeligheten (avsn. 1-18)
Samhandling i hverdagen (avsn. 19-30)
Språk og viten i hverdagen (avsn. 31-49)

Hverdagsvirkeligheten

1. I fokus er den viten som styrer atferden vår i hverdagen – det vi likeså gjerne kan kalle den alminnelige borgers sunne fornuft.

2. Objektiveringer av subjektive prosesser, det er det fellesskapets, samfunnets, verden bygger på; den er inter-subjektivt skapt. [Vi må ikke likestille det subjektive og det individuelle her. Subjektivitet er det karakteristiske ved mennesket, siden mennesker er subjekter. Objektivering er en følge av at subjektiv viten "konfirmeres" intersubjektivt – av fellesskapet.]

3. Førsosiologisk [Luckmann: "proto-sosiologisk"] filosofi, her er biter av en fenomenologisk analyse.

4. Den fenomenologiske analysen av den subjektive opplevelsen av det som tas for gitt.

5. Bevisstheten er intensjonal, kort sagt, den er der når den er bevissthet om – bevissthet rettet mot – noe; den er ingenting i og for seg [en grunnleggende innsikt fra Husserl].

6. "Virkelighetsområde" er et begrep som fins i flertall for måten bevisstheten orienterer seg på. Vi opplever flere "virkeligheter" [Schütz: "provinces of meaning"].

7. Men én virkelighet fortoner seg som virkeligheten selv, virkeligheten fremfor alle andre. Det er hverdags-virkeligheten. Schütz kalte den gjerne The paramount reality, et uttrykk han hentet fra William James. Merk at hverdagsvirkeligheten ikke er forstått begrenset til tid og sted ["mandag til fredag på jobben"]; det er en holdning hos den som opplever, det er den naturlige innstillingen til omgivelsene som det fullvåkne mennesket har når det er i virksomhet rettet mot objektene der.

8. Hverdagsvirkeligheten er ordnet (den er et kosmos i gresk forstand).

9. Hverdagsvirkeligheten er kroppens her og nå i det som for bevisstheten er det virkeligste av alt – og: den er min verden fremfor noen.

10. Samtidig er hverdagsvirkeligheten en intersubjektiv verden. Vi regner med at andre lever i den samme verden som min, i det alt vesentlige iallfall.

11. Dens vesenstrekk er å bli tatt for gitt, og gjennomføres med rutiner [standardiserte handlingsmønster].

12. Problem som stopper rutinene i hverdagen blir forsøkt integrert.

13. Andre virkeligheter er enklaver i hverdagsvirkeligheten, lukkede betydningsområder, finite provinces of meaning, kalte Schütz dem. [Merk at i dette avsnittet er "kommutasjoner" en mindre heldig oversettelse av det engelske ordet for "pendling, å pendle", commuter = en pendler.]

14. Oppmerksomheten vendes bort fra hverdagen når oppmerksomheten rettes mot et av de lukkede betydningsområdene.

15. Hverdagen struktureres i tid og rom, og for analysen her er tiden viktigst. Dermed følger:

16. Tid er gitt for bevissthetsstrømmen.

17. Tiden er en faktisitet.

18. Tiden påtvinges individet.

Samhandling i hverdagen

19. Hverdagen deles med andre; å stå ansikt til ansikt er prototypen på samhandling.

20. I situasjonen ansikt til ansikt er den andres subjektivitet maksimalt tilgjengelig.

21. Den andre er ansikt til ansikt mer til stede for min bevissthet enn jeg selv.

22. Ansikt-til-ansikt-situasjonen er ytterst fleksibel og vanskelig å framstille i ett mønster.

23. Det fins type-skjema som vi bruker på den andre når vi står ansikt til ansikt.

24. Typeskjematiseringen er gjensidig (=resiprok). Gjensidighet (reciprocity) er viktig begrep her.

25. Det er grader av anonymitet i typifisering.

26. De samtidige (Zeitgenossen) er en aspekt av dem som er ansikt-til-ansikt

27. De samtidiges varierende aktualitet som mulige ansikt-til-ansikt-møtende.

28. Variasjonen i intimitet.

29. Den sosiale strukturen er totalsummen av typene på skalaen.

30. For bevisstheten kommer de som tilhører fortida (ty. Vorwelt = før-verdenen) og de som tilhører framtida (ty. Nachwelt = etter-verdenen) i tillegg til aktualiteten i de samtidige (ty. Mitwelt = med-verdenen, menneskene der).

Språk og kunnskap i hverdagen

31. Hele menneskets uttrykksrepertoar kan objektiveres, dvs. gjøres til gjenstander i en felles verden. Ansikt-til-ansikt-situasjonen gir maksimal uttrykks- og inntrykksbredde for å fatte den andres subjektivitet. Eksempel: kniven som objekt er et menneskelig produkt, men kan også bli objektivert som våpen, signal om menneskelig og mellommenneskelig vold.

32. Hverdagsvirkeligheten er manifestert i objektiveringene til det fellesskapet jeg tilhører. De gjør mine og andres subjektive hensikter tilgjengelige for fellesskapet.

33. Tegn er en svært viktig objektivering. Tegn lages med det formål å formidle subjektive hensikter. (Samtidig som den gjenstanden tegnet empirisk er, selvsagt kan brukes med andre formål også).

34. Tegn tilhører og tilordnes forskjellige systemer. Eksempel: tegn ved kroppsuttrykk, dans. Tegn er uttrykksformer, men karakteriseres (derfor er de tegn) ved at de gjelder ut over andre subjektive uttrykksformer og deres bundethet til ”her og nå” (x: glefs).

35. Språk, et system av muntlige tegn, det er det viktige tegnsystemet i menneskesamfunnet. ”Hverdagslivet er fremfor alt et liv med og i kraft av det språket jeg deler med mine medmennesker. En forståelse av språket er således vesentlig for en forståelse av hverdagsvirkeligheten.”

36. Opphavet til språket ligger i situasjonen ansikt til ansikt, men lydsystemet objektiveres lett til tegn uavhengige av denne situasjonen og ”her og nå” i den.

37. Vi har synkronisert subjektivitet gjennom språket i ansikt-til-ansikt-situasjonen. ”Språket gjør min subjektivitet… [også] … mer virkelig for meg selv.” [identitetsbekreftende]

38. Språket har sitt opphav i og refererer først og fremst til hverdagen, den virkeligheten som jeg opplever i fullvåken tilstand, dominert av pragmatiske motiver og som jeg deler med andre som tatt for gitt. Andre begrensende muntlige tegnsystemer.

39. Språkets enorme potensiale til overskridelse (transcendering) av ”her-og-nå-situasjonen”.

40. Språkets mulighet til å overskride (transcendere) hverdagsvirkeligheten fullstendig – til lukkede betydningsområder, til andre virkelighetssfærer. Eksempel: hvordan drømmens virkelighet tolkes ved å relateres som enklave i hverdagsvirkeligheten, til den.

41. Symbol og symbolspråk – språket har et nivå der det er symbolsk. Her er maksimal uavhengighet av hverdagsvirkelighetens verden; som andre virkeligheter av religion, filosofi, kunst og vitenskap; men de kan også gjøres relevante for hverdagsvirkeligheten. Jeg lever til daglig i en verden av tegn og symboler.

42. Språket bygger opp semantiske felt [dette er en lingvistisk term oversetteren ikke tar med]; vi har begrepsknipper, f.eks. i "fotballspråk", "Kanaanspråk", "markedsspråk" ["vare", "produksjon", "konsum", "tilbud", "etterspørsel", etc.; dette er merkelig nok også blitt semantisk felt i språket om utdanning – ikke tilfeldig, det signaliserer en modell for virkelighetsoppfatning].

43. The sosial stock of knowledge er fagterm i denne konteksten. Det sosiale vitensforrådet kunne vi si på norsk [oversetterens "sosialt lager av kunnskap" er for upresist til å kunne fungere som fagterm på norsk].

44. I det sosiale vitensforrådet har viten om praktiske ferdigheter for rutinemessige handlinger en fremtredende plass, siden hverdagen er preget av slike pragmatiske motiv. [Så følger eksempler på hva begrensningen til praktisk kunnskap og pragmatiske motiv innebærer.]

45. Differensieringen i vitensforrådet i grader av intimitet og distanse. "Det alle vet" som fenomen, det skaper helhet i det sosiale vitensforrådet, for meg og de andre i fellesskapet.

46. Tatt-for-gitt-karakteren hos det sosiale vitensforrådet vi bruker i hverdagslivet [term igjen!].

47. Selv om vitensforrådet gjenspeiler hverdagens verden som [en] integrert [helhet], er totaliteten av denne virkeligheten ikke særlig klar. Hverdagslivets virkelighet er en relativt lys sone av gjennomsiktighet på en bakgrunn av [et usikkerhetens] mørke.”

48. Relevansstrukturene i min hverdagsviten; dette er igjen en term, det fins lange utredninger om dette i dette fagmiljøet.

49. Et samfunns viten er ulikt fordelt– "spredt utover" – (eng. distributed). Kunnskap er sosialt betinget. Det fins en ulik fordeling av det tilgjengelige vitensforrådet basert på sosial differensiering [i rang selvsagt, men også "flatt": ganske enkelt gjennom ulik ekspertise].