Gustav Erik Gullikstad Karlsaune

NTNU 2014

 

MERK: Det følgende er ei avsnittsliste, et studieteknisk grep for lettere å kunne følge tankegangen i boka. Vi komprimerer avsnitt for avsnitt til ett begrep eller én setning. En brukbar regel for å finne nøkkelbegrepet er å ta den første eller siste setningen. Ofte innfører første setningen avsnittets tema. Noen ganger konkluderer eller oppsummerer den siste setningen det som var temaet. Nummerér avsnittene i boka for å få dette til å fungere.

 

 

OBS:I den norske utgaven er sidene 28 og 29 byttet om!

Side 27 fortsetter på side 29, side 29 fortsetter på side 28, side 28 fortsetter på side 30.

Det er til sammen 42 avsnitt.
De kan ordnes i grupper ut fra det skiftet som skjer i perspektiv.
Vi markerer det med skillelinjer.

Forsøk gjerne selv med overskrifter på avsnittsgruppene.

 

The Social Construction of Reality

 

"Den samfunnsskapte virkelighet"

 

Peter L. Berger & Thomas Luckmann

 

INTRODUKSJON: Vitenssosiologiens problematikk (s. 24-39)

1.      Samfunn, viten, virkelighetog sosiologen, filosofen og mannen i gata.

2.      Eksempel på samfunns- og virkelighetsforskjell: frihet.

3.      Hvordan gjør et samfunn en [relativt vilkårlig] vitensmengde til sin virkelighet?

4.      Vitenssosiologien befatter seg med analyse av hvordan virkeligheten skapes av samfunnet.

 

 

5.      (Avsnitt 5-13): sammenlikning med vitenssosiologien tidligere.

6.      Opprinnelsen til begrepet hos Max Scheler og sosiologisk garnityr til idéhistorie.

7.      Problemet: menneskets tanke og forholdet til den sosiale kontekst den har sitt utspring i.

8.      Problemet oppstod hos historikerne på 1800-tallet overfor relativiteten i kunnskapsmassen

9.      Videre ansatser i diskusjonene etter Karl Marx, Friedrich Nietzsche, og Wilhelm Dilthey.

10.  Marx eller marxisme? Fra Marx: ideologi og falsk bevissthet.

11.  Marx basis/overbygning ble bestemmende som tema.

12.  Nietzsche: falsk bevissthet i bedrag, selvbedrag og illusjon. Mistankens hermeneutikk.

13.  Dilthey og historismen (Sitz im Leben)

 

 

14.  Scheler og forsøket på å skape en universell filosofisk antropologi med vitenssosiologi.

15.  Schelers ”"Idealfaktoren und Realfaktoren"; utvelgelsen ikke innholdet av ideene.

16.  Human sosial viten fins i et samfunn a priori individets erfaring, er dets naturlig verden.

17.  Karl Mannheim og hans utforming er mer profilert sosiologisk. [Ideology and Utopia]

18.  Hos Mannheim ble vitenssosiologien metode for studiet av nesten all menneskelig tanke.

19.  Mannheims ideologibegrep og dets differensiering (gjøre det generelt, ikke bare politisk).

20.  Ideologismeproblemet: Mannheim og begrepet relasjonisme, kontra relativisme.

21.  Mannheim og hvem som kan overskride ideologipåvirkningen? Intelligentsiaen?

22.  Slutt på Scheler-Mannheim direkte og overgang til amerikansk anvendelse av tankene.

 

 

23.  Robert Merton, forsøk på å integrere vitenssosiologi i strukturfunksjonell teori.

24.  Talcott Parsons, redegjør for Mannheim, men behandler ideene ut fra sitt eget system.

 

 

25.  Tilbake til Europa: Theodor Geiger og nypositivismen

26.  Werner Stark (også kjent religionssosiolog)

 

 

27.  Oppsummering: det har tidligere dreid seg bare om "epistemologi" og bare om teoretisk intellektuell viten i vitenssosiologien.

28.  Kritikk av denne orienteringen.

29.  Kritikk av det epistemologiske fokus.

30.  Epistemologi tilordnes metodologi, den hører ikke hjemme i den empiriske disiplinen.

 

 

31.  Her kommer redegjørelse for utelukkelsen av epistemologi og metodologi i denne boken:

Vi anser vitenssosiologien som en del av den empiriske sosiologien. Vårt formål her er selvsagt teoretisk. Men vår teoretisering refererer til den empiriske disiplinen og dens konkrete problemer, ikke til den filosofiske undersøkelsen av den empiriske disiplinens fundament. Vi befatter oss kort sagt med sosiologisk teori og ikke med sosiologisk metodologi.

 

 

32.  Her blir også vitenssosiologiens oppgave empirisk omdefinert i forhold til tidligere i og med at problemene rundt idéer, inkludert ideologi, bare omfatter en del.…”

33.  Vitenssosiologien må befatte seg med alt som går for å være viten i samfunnet. ikke bare den viten som består i teoretiske tolkninger av verden i verdensanskuelser. Disse må selv settes innenfor rammene av en mer generell forståelse av viten i samfunnet.

34.  Det mennesker med alminnelig fornuft vet er virkeligheten i deres daglige, ikke- eller før-teoretiske liv er vitenssosiologiens problem (=forskningsfelt).

35.  Vitenskapssosiologien omdefineres til å befatte seg med den samfunnsskapte virkelighet.

36.  Hvilke teoretiske ingredienser må så tilsettes i forhold til tidligere? – Alfred Schütz og hans studier av strukturen i den fornuftige hverdagsverden.

37.  Schütz-sitat

38.  Schütz-sitat

39.  Schütz gir grunnlaget for den omdefineringen som kommer i bokens Del I: Grunnlaget for viten i hverdagen.

 

 

40.  Her kommer noen andre hovedreferanser til viktige aspekter i boken:

a.      I forståelsen av de antropologiske forutsetningene (altså menneskebildet): Marx, men mer fra biologer som Helmuth Plessner og Arnold Gehlen [og Adolf Portmann].

b.      I synet på sosial virkelighet: Durkheim, Marx, Weber

c.       Mht. sosialpsykologi (individet): George Herbert Mead; "Symbolic Interactionism" [opphav Herbert Blumer].

d.      Mht. teoriarbeid, er følgende avsnitt med tilslutning til Talcott Parsons:

41.  Dvs. teoriarbeid generelt, og ikke Parsons spesielle systemteori.

42.  Denne boken springer ut av viljen til et systematisk teoretisk resonnement, ikke spesielt termen vitenssosiologi.

43.  Tilknytningen er fundamental til Durkheim: betrakt sosiale fakta som ting, og til Weber: objektet for erkjennelse [i sosiologi] er samhandlingens subjektive betydning.