Gustav Erik
Gullikstad Karlsaune
NTNU 2014
MERK: Det følgende er
ei avsnittsliste, et studieteknisk grep for lettere å kunne følge tankegangen
i boka. Vi komprimerer avsnitt for avsnitt til ett begrep eller én setning.
En brukbar regel for å finne nøkkelbegrepet er å ta den første eller siste
setningen. Ofte innfører første setningen avsnittets tema. Noen ganger
konkluderer eller oppsummerer den siste setningen det som var temaet.
Nummerér avsnittene i boka for å få dette til å fungere.
|
OBS:I
den norske utgaven er sidene 28 og 29 byttet om!
Side 27 fortsetter på side 29, side 29 fortsetter på side 28,
side 28 fortsetter på side 30.
Det er til sammen 42 avsnitt.
De kan ordnes i grupper ut fra det skiftet som skjer i perspektiv.
Vi markerer det med skillelinjer.
Forsøk gjerne selv med overskrifter på avsnittsgruppene.
INTRODUKSJON: Vitenssosiologiens problematikk (s. 24-39)
1. ”Samfunn,
viten, virkelighet – og
sosiologen, filosofen og mannen i gata”. 2. Eksempel på samfunns- og
virkelighetsforskjell: frihet. 3. Hvordan gjør et samfunn en
[relativt vilkårlig] vitensmengde til sin virkelighet? 4. Vitenssosiologien befatter
seg med analyse av hvordan virkeligheten skapes av samfunnet. 5. (Avsnitt 5-13): sammenlikning
med vitenssosiologien tidligere. 6. Opprinnelsen til begrepet hos
Max Scheler –
og ”sosiologisk
garnityr til idéhistorie”. 7. Problemet: menneskets tanke –
og forholdet til den sosiale kontekst den har sitt utspring i. 8. Problemet oppstod hos historikerne
på 1800-tallet overfor relativiteten i kunnskapsmassen 9. Videre ansatser i
diskusjonene etter Karl Marx, Friedrich Nietzsche, og Wilhelm Dilthey. 10. Marx eller marxisme? Fra Marx: ”ideologi”
og ”falsk
bevissthet”. 11. Marx’
”basis/overbygning”
ble bestemmende som tema. 12. Nietzsche: falsk bevissthet i bedrag,
selvbedrag og illusjon. Mistankens hermeneutikk. 13. Dilthey og historismen (Sitz im Leben) 14. Scheler og forsøket på å skape en
universell filosofisk antropologi –
med vitenssosiologi. 15. Schelers ”"Idealfaktoren
und Realfaktoren"; utvelgelsen ikke innholdet
av ideene. 16. Human sosial viten fins i et
samfunn a priori individets erfaring, er dets
naturlig verden. 17. Karl Mannheim og hans
utforming er mer profilert sosiologisk. [Ideology
and Utopia] 18. Hos Mannheim ble
vitenssosiologien metode for studiet av nesten all menneskelig tanke. 19. Mannheims ideologibegrep og
dets differensiering (gjøre det generelt, ikke bare politisk). 20. Ideologismeproblemet:
Mannheim og begrepet ”relasjonisme”,
kontra ”relativisme”. 21. Mannheim –
og hvem som kan overskride ideologipåvirkningen?
Intelligentsiaen? 22. Slutt på Scheler-Mannheim
direkte –
og overgang til amerikansk anvendelse av tankene. 23. Robert Merton, forsøk på å
integrere vitenssosiologi i strukturfunksjonell teori. 24. Talcott Parsons, redegjør for
Mannheim, men behandler ”ideene”
ut fra sitt eget ”system”. 25. Tilbake til Europa: Theodor
Geiger og nypositivismen 26. Werner Stark (også kjent
religionssosiolog) 27. Oppsummering: det har
tidligere dreid seg bare om "epistemologi"
og bare om ’teoretisk
intellektuell viten’
i vitenssosiologien. 28. Kritikk av denne
orienteringen. 29. Kritikk av det
epistemologiske fokus. 30. Epistemologi tilordnes
metodologi, den hører ikke hjemme i den empiriske disiplinen. 31. Her kommer redegjørelse for
utelukkelsen av epistemologi og metodologi i denne boken: ”Vi anser vitenssosiologien
som en del av den empiriske sosiologien. Vårt formål her er selvsagt
teoretisk. Men vår teoretisering refererer til den empiriske disiplinen og
dens konkrete problemer, ikke til den filosofiske undersøkelsen av den
empiriske disiplinens fundament. Vi befatter oss kort sagt med sosiologisk
teori og ikke med sosiologisk metodologi. ” 32. Her blir også vitenssosiologiens
oppgave empirisk omdefinert i forhold til tidligere i og med at problemene
rundt ”idéer”,
inkludert…
ideologi…,
bare omfatter en del.…”
33. ”Vitenssosiologien
må befatte seg med alt som går for å være ”viten”
i samfunnet.”
–
ikke bare den viten som består i teoretiske tolkninger av verden i
verdensanskuelser. Disse må selv settes innenfor rammene av en mer generell
forståelse av viten i samfunnet. 34. Det mennesker med alminnelig
fornuft ”vet”
er ”virkeligheten”
i deres daglige, ikke- eller før-teoretiske liv er vitenssosiologiens problem
(=forskningsfelt). 35. Vitenskapssosiologien
omdefineres til å befatte seg med den samfunnsskapte virkelighet. 36. Hvilke teoretiske
ingredienser må så tilsettes i forhold til tidligere? – Alfred Schütz
og hans studier av ”strukturen
i den fornuftige hverdagsverden”. 37. Schütz-sitat 38. Schütz-sitat 39. Schütz gir grunnlaget for den
omdefineringen som kommer i bokens Del I: Grunnlaget for viten i hverdagen. 40. Her kommer noen andre
hovedreferanser til viktige aspekter i boken: a. I forståelsen av de
antropologiske forutsetningene (altså menneskebildet): Marx, men
mer fra biologer som Helmuth Plessner og Arnold Gehlen
[og Adolf Portmann]. b. I synet på sosial
virkelighet: Durkheim, Marx, Weber c. Mht. sosialpsykologi (individet):
George Herbert Mead; "Symbolic
Interactionism" [opphav Herbert Blumer]. d. Mht. teoriarbeid, er
følgende avsnitt med tilslutning til Talcott Parsons: 41. Dvs. teoriarbeid generelt, og
ikke Parsons spesielle systemteori. 42. Denne boken springer ut av
viljen til ”et
systematisk teoretisk resonnement”,
ikke spesielt termen ”vitenssosiologi”. 43. Tilknytningen er fundamental
til Durkheim: ’betrakt
sosiale fakta som ting, og til Weber: ’objektet for erkjennelse [i
sosiologi] er samhandlingens subjektive betydning’. |
|