2005 Gustav Erik Gullikstad Karlsaune SYSTEMATISK TEOLOGI I SKJEMA I den systematiske tenkningen i kristen tro er det vanlig med et tredelt system som ramme for en rekke hovedtema i form av ”-logier” Merknad til systemskjemaet Merknad til endelsen ”-logi”
Tilbake til studiearkene |
|
Tredelingen kan vi koble til treenighetstanken, den er helt sentral i kristen tro om Gud. Vi finner den konkretisert i en treleddet trosbekjennelse og i rituelle utsagn ved for eksempel dåp. Dette tredelte systemskjemaet har lenge vært i bruk i kristen tro og nok er mest kjent derfra. Likevel vil anvendelsen av det ikke være begrenset til studiet av kristendommen alene. Det kan brukes på enhver religion når vi fokuserer på den siden av den som dreier seg om ”læresystemet”. Andre hovedsider ved et trossamfunn eller en religion vil være ”rituelt liv”, ”organisering” og ”livsstil”. Samme tredelte skjema kan faktisk anvendes på enhver ideologi eller systematisk utformet filosofi. Delene kan vi assosiere med de tre begrepene alltid, datid og nåtid. I første del,”all-tid”, finner vi tema som er allmennmennskelige. I andre del, ”da-tid”, tema som tar opp det historiske tilknytningspunktet. I tredje del, ”nå-tid”, tema som gjør saken aktuell og nærværende. |
|
I prinsippet kan hva som helst gjøres til en studiefelt eller forskningstema. Deretter forsynes dette studiet eller denne forskningen selv med endingen -logi. Slik vi kjenner det fra mange forskningsfag. I utgangspunktet er dette en gresk måte å danne begreper på. Det gir et likeformet, oversiktlig system i framstilling. På norsk blir det langt mindre enhetlig og oversiktlig. Her varierer ikke bare endelsene på ett ord etter hva vi nå gjør til studieobjekt, ofte lager vi hele uttrykk i stedet for ett ord. Kaller vi studiefeltet for x, får vi altså med gresk terminologi x-logi. Men alt etter hva vi setter for x på norsk – for eksempel ”menneske” eller ”det onde” – kan vi finne på å si si: x-bildet, x-synet, studiet av x, synet på x, oppfatningen av x, forestillingen om x, forståelsen av x, eller også ”læren” om x, etc. Men det er bare en variasjon i uttrykksform. I sak er det hele tiden ett og det samme det dreier seg om. Det som er så greit å holde fast på ved å holde seg til x-logi. For temaene nedenfor, vil det beste være så langt mulig å bruke ”-bildet”, for eksempel menneskebildet. |
|
jfr. ”Jeg tror på Gud Fader, himmelens og jordens skaper.” Dette er 4 tidløse tema som gjelder alle mennesker til alle tider.
|
|
TEOLOGI theos = Gud Generalisert: spørsmål om guddommelighet, guddommer, spiritualitet, en annen virkelighet etc. |
|
KOSMOLOGI kosmos = verden, univers > virkelighet Generalisert: spm. om hva virkelighet er, hvordan er den, etc. |
|
ANTROPOLOGI anthtropos = menneske Generalisert: spm. om hva mennesket er, hvordan er det, etc. |
|
HAMARTIOLOGI Hamartia = synd < det onde Generalisert: : spm. om hva det onde er, hvordan det er, destruksjonen, døden, etc. |
|
II. del:jfr. ”Jeg tror på Jesus Kristus…”Dette er 2 tema som knytter kristen tro til det historiske utgangspunktet for den. Samtidig kan disse to temaene gjøres allmenne ved at man lar det første punktet dreie seg om religionsstifteren og det andre om frelsesbudskapet denne kom med.
|
|
KRISTOLOGI KristusGeneralisert: spm om personen som er opphavet til den aktuelle troen… |
|
SOTERIOLOGI soteria = frelse Generalisert : spm. om hva frelse er, fra hva, til hva, gjennom hva… |
|
jfr. ”Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig, allmenn kirke…” Dette er 2 tema spesifikke for kristendommen. Men også disse to kan gjøres allmenne ved spørsmålet om hvordan noe som oppstod i fortid kan gjøres aktuelt og reelt nærværende til enhver tid.
|
|
PNEUMATOLOGI pneuma = ånd Generalisert: spm. om hvordan budskapet og frelsen kan bli nåtid, presens, hvor, når… |
|
EKKLESIOLOGI ekklesia = det utvalgte fellesskapet/kirken Generalisert: spm. om fellesskapet av dem som tror dette, hvem, hvordan, når… |
|
Til kirken kommer i tillegg 2 betydningsfulle undertema med spesielle emner: |
|
SAKRAMENT nåde-midler formidlings-instrumenter for Den hellige ånd - i norsk luthersk variant:
FORKYNNELSEN DÅPEN NATTVERDEN |
KARISMATA nåde-gaver ånds- gaver manifestasjoner av Den hellige ånd - i tråd med Paulus 1 Kor 13,13:
TROEN HÅPET KJÆRLIGHETEN
|
I tillegg får kristendommen som andre religioner som orienterer seg lineært, det vil si, i et tidsforløp med en begynnelse og en ende (og ikke endeløst syklisk), ofte enda et tema, nemlig ”om endetiden” – eller også ”om håpet”, nemlig for det som kommer i stedet etterpå. I enkelte retninger av både kristendom og andre religioner kan det bli en spesialitet og et hovedtema. Temaet kalles ESKATOLOGI – av eschatos = sist, ytterst. |