Norske språklyder

Om sidene

Til forsiden

• Norske språklyder er et norsk utsnitt av det internasjonale fonetiske alfabetet, slik det er utformet på the International Phonetic Associations kjente IPA-kart. Det originale IPA-kartet beskriver alle verdens språklyder; Norske språklyder inneholder de språklyder og suprasegmenter som finnes i dialekter av norsk.
  
  
• Norske språklyder tjener som interaktiv referanse og læremiddel, der alle fonetiske tegn er illustrert med lydeksempler.
  
  
• Norske språklyder er en åpen og fritt tilgjengelig ressurs.

IPA-kartets oppbygning og funksjonalitet

IPA-kartet du finner her tar utgangspunkt i det fullstendige IPA-kartet, men er tilpasset det norske lydsystemet. Med dette menes at IPA-tegn som ikke er hensiktsmessige til beskrivelse av norske språklyder er tatt bort, mens vi har lagt til de norske affrikatene, egne vokalkart med diftonger, og tegnene for tonelag og cirkumflekstone. På denne måten får språkstudenter og andre interesserte både en hensiktsmessig oversikt over lydinventaret i norsk, og en mindre overveldende inngangsport og referanse til IPA-systemet.

IPA-systemet er bygd opp av artikulatoriske definisjoner av språklydene. I naturlig tale vil imidlertid uttalen av disse språklydene variere som en konsekvens av en rekke faktorer som talehastighet, koartikulasjonseffekter osv. I Norske språklyder skal derfor ikke IPA-definisjonene språklydeksemplene er knyttet til leses absolutt, men heller som "operasjonelle definisjoner" (se Kolbjørn Slethei: Grunnbok i fonetikk for språkstudenter, s. 73). Norske språklyder ønsker å vise hvordan IPA-tegna kan brukes i transkripsjon av norsk tale.

Kartet er delt opp i tre tavler: Konsonanter, vokaler og diftonger, og segmentale og suprasegmentale diakritika. Tavlene er grafisk utformet så nært opp til den trykte versjonen som mulig, men er interaktive:

1. Samtlige konsonant- og vokaltegn har to "kanoniske" lydreferanser som er hentet fra The Sounds of the International Phonetic Alphabet. Konsonanter er uttalt i kontekstene CV (initialt) og VCV (medialt), mens vokaler er uttalt med jevn og med fallende tone. (Brukeren velger selv hvilken type hun vil høre ved å bruke radio-knappene under disse tavlene). For å høre en slik referanseuttale klikker man på tegnet.
   
   
2. Ved å holde pekeren over et IPA-tegn, kommer en kontekstmeny frem. Kontekstmenyene har følgende innhold:

1. IPA-definisjon (beskriver hvor og hvordan lyden blir artikulert).
   
   
2. Kort fonologisk/fonotaktisk beskrivelse.
   
   
3. Transkripsjoner av ord med den aktuelle lyden i ulike posisjoner, hentet fra ulike dialekter.
   
   
4. Lydeksempler, knyttet til transkripsjonene i punktet over. Spilles av ved å klikke på den aktuelle transkripsjonen.
   
   
5. Lenker til tematekster, der disse er relevante. Tekstene er av varierende omfang og kompleksitet, og har også forslag til videre lesning om det aktuelle emnet.

Dialekter

Disse sidene skiller seg ut fra de fleste ressurser og publikasjoner med lignede tema i det at vi tar for oss dialektal variasjon. Selv om vi av pedagogiske og pragmatiske grunner for mange av lydenes del tar utgangspunkt i en sørøstnorsk uttale er de fleste tegn også illustrerte med eksempler fra andre dialekter. Mange av lydene finnes dessuten ikke i sørøstnorske dialekter, og representeres følgelig ikke ved en sørøstnorsk uttale.

Disse dialektene er representerte: