Den vanligste r-uttalen blant de som bruker tungespiss-r er apikal tap 
![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()
I Nordland, Troms og Finnmark er det noen som uttaler r som en alveolar approksimant eller frikativ:
"prat" 
![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()
Skarre-r (også kalt "bakre r") uttales som velar approksimant eller frikativ: "bra" 
![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()
Unntaksvis blir r uttalt med stemt dental frikativ, 
![]()

![]()

![]()

![]()

![]()

![]()
-- av Arne Kjell Foldvik
Martin Skjekkeland: Dei norske dialektane. HøyskoleForlaget 1997
Helge Sandøy: Talemål. Novus forlag,1993, side 119
Arne Torp og Lars S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie. Ad Notam Gyldendal 1993, side 73
Ernst Håkon Jahr (red.): Den store dialektboka. Novus forlag 1990.
Denne temateksten er en del av det interaktive IPA-kartet Norske språklyder