Tonelag i norsk

Norsk er et tonelagsspråk, dvs. at vi har eksempler på ord som bare er forskjellige når det gjelder tonen eller melodien vi uttaler ordet på. Eksempler på slike ordpar er:

Ikke alle språk er tonelagsspråk. Engelsk er et eksempel på et språk uten tonelag. Dansk er også et språk uten tonelag, men har til gjengjeld en beslektet prosodisk størrelse kalt stød. Kinesiske språk som kantonesisk og mandarin kan ha opptil 7-8 ulike ordtoner, mens vi i norsk altså har "bare" to forskjellige tonelag.

Dialektforskjeller -- høytone og lavtone

Norsk er som kjent et språk med store dialektforskjeller. Det har vært vanlig å dele Norge i to dialektale hovedområder: Østnorsk (Sørøst- og Midt-Norge) og Vestnorsk (Sørvest- og Nord-Norge). Denne inndelinga har imidlertid tradisjonelt vært basert på forskjeller som gjelder enkeltlyder: framre eller bakre /r/, osv. I stor grad stemmer denne inndelinga også for såkalte høy- og lavtonedialekter: Østnorske dialekter er lavtonedialekter, mens vestnorske dialekter er høytonedialekter. Høy- og lavtonedialektene uttaler blant annet tonelagene forskjellig, noe som er en vesentlig årsak til at man gjerne sier at ulike dialekter "synger", eller er mer "musikalsk" enn andre. Høytonebrukere synes ofte at lavtonebrukere synger, og omvendt.

Under ser du pitsjkonturer som indikerer tonegangen gjennom tostavingsord med ulikt tonelag, for en lavtonedialekt (Larvik) og en høytonedialekt (Bodø). Du kan også høre ordene ved å klikke på dem.

Figuren over viser tonegangen gjennom ordet "Hammer" uttalt med en lavtonedialekt (Larvik). Vi ser at Pitsj-konturen starter lavt og stiger gjennom aksent-enheten (Fonologisk: LH). Dette er en typisk Tonelag 1-kontur for en lavtonedialekt.

Figuren over viser tonegangen gjennom ordet "hammer" uttalt med en lavtonedialekt (Larvik). Vi ser at Pitsj-konturen starter starter høyt, faller mot et bunnpunkt midtveis i aksent-enheten, for deretter igjen å stige mot slutten (Fonologisk: HLH). Dette er en typisk Tonelag 2-kontur for en lavtonedialekt.

Her er eksempler på uttale av det samme ordparet for høytonedialekten Bodø:

Figuren over viser tonegangen gjennom ordet "Hammer" uttalt med en høytonedialekt (Bodø). Vi ser at Pitsj-konturen starter starter høyt, og faller gradvis mot slutten av aksent-enheten (Fonologisk: HL). Dette er en typisk Tonelag 1-kontur for en høytonedialekt.

Figuren over viser tonegangen gjennom ordet "hammer" uttalt med en høytonedialekt (Bodø). Pitsj-konturen starter starter lavere enn den gjorde i tonelag 1, stiger mot en topp midtveis i aksent-enheten, for deretter igjen å falle mot slutten (Fonologisk: LHL). Dette er en typisk Tonelag 2-kontur for en høytonedialekt.

 

Eksempler på uttale av tonelag i sju norske dialekter

Eksemplene under er kun tostavingsord som utgjør såkalte minimale par der tonelaget er eneste fonetiske forskjell innad i hvert av para. Vær oppmerksom på at tonelagene kan uttales annerledes hvis de realiseres over mer enn to stavinger.

Larvik, Vestfold

Tonelag 1 Tonelag 2

loven:

låven:

lammet (n{best ent}):

lamme (verb{inf}):

sola (n{best ent}):

Sola (flyplass):

 

 Bodø, Nordland

Tonelag 1 Tonelag 2

loven:

låven:

rota (n{best ent}):

rota (verb{pret}):

Hammer (egennavn):

hammer (n{ub ent}):

 

Bergen, Hordaland

Tonelag 1 Tonelag 2

loven:

låven:

lammet (n{best ent}):

lamme (v{inf}):

Hammer (egennavn):

hammer (n{ub ent}):

 

Bryne, Rogaland

Tonelag 1 Tonelag 2

lynet (n{best ent}):

lyne (v{inf}):

leken (n{best ent}):

leken (adj):

sola (n{best ent}):

Sola (flyplass):

 

Elnesvågen, Romsdal

Tonelag 1 Tonelag 2

lynet (n{best ent}):

lyne (v{inf}):

lammet (n{best ent}):

lamme (v{inf}):

sola (n{best ent}):

Sola (flyplass):

 

Herøy, Sunnmøre

Tonelag 1 Tonelag 2

lynet (n{best ent}):

lyne (v{inf}):

lammet (n{best ent}):

lamme (v{inf}):

sola (n{best ent}):

Sola (flyplass):

 

Stjørdal, Nord-Trøndelag

Tonelag 1 Tonelag 2

leken (n{best ent}):

leken (adj):

lammet (n{best ent}):

lamme (v{inf}):

sola (n{best ent}):

Sola (flyplass):

 

Enstavings ordtone - cirkumfleks

Det finnes to norske dialektområder der toneforskjeller også kan uttales i enstavingsord. Dette fenomenet kalles cirkumfleks, og finnes i deler av midt-norge (Nordmøre og Trøndelagsfylkene) samt i de nordlige deler av Nordland (Salten, Lofoten og sør i Vesterålen). Dette fenomenet er lite omskrevet, men studier av trøndsk cirkumfleks indikerer at cirkumfleksord skiller seg fra andre enstavingsord i form av egenskaper som lengre vokal og en annerledes intensitetskontur, i tillegg til forskjellen i tonegangen. Det finnes pr. idag ikke tilstrekkelig kunnskap til at man med sikkerhet kan si om cirkumflekskategorien er enstavingsordenes versjon av tonelag to, skjønt dette virker å være en rimelig antakelse.

Under ser vi pitsj-konturer, og hører eksempler på uttale av enstavingsord med og uten cirkumfleks. Eksemplene er fra en trøndsk dialekt.

Pitsj-konturen til uttalen av enstavingsordet "låne" uttalt med en trøndsk dialekt som har cirkumfleks. Dette ordet har cirkumflekstone. Vi ser at pitsjkonturen ligner den vi så i eksemplet på tonelag 2 for lavtonedialekt over: høy pitsj innledningsvis, etfall midtveis i ordet, og endelig en gradvis stigning mot slutten.

Pitsj-konturen til uttalen av enstavingsordet "lån" uttalt med en trøndsk dialekt som har cirkumfleks. Dette ordet har ikke cirkumflekstone. Vi ser at pitsjkonturen ligner den vi så i eksemplet på tonelag 1 for lavtonedialekt over: lav pitsj innledningsvis, og en gradvis stigning mot slutten.

Her er flere lydeksempler på enstavingsord med og uten cirkumflekstone fra samme dialekt:

Ordinær enstavingstone Cirkumflekstone

lam (n{ubest ent}):

lamme (v{inf}):

lån (n{ubest ent}):

låne (v{inf}):

mann (n{ubest ent}):

mannen (n{best ent}):

kan (v{pres}):

kanne (n{ubest ent}):

 

Mer om dette emnet:

Kristoffersen, Gjert (1992) "Cirkumflekstonelaget i norske dialekter, med særlig vekt på nordnorsk" Maal og Minne 1992: 37-61.

Kristoffersen, Gjert (1998) "Fonologi" Torbjørn Nordgård (red.): Innføring i språkvitenskap 1998: 104-110.

Fintoft, K. og Mjaavatn, P.E. (1980) "Tonelagskurver som målmerker." Maal og Minne 1980: 66-87.

Denne temateksten er en del av det interaktive IPA-kartet Norske språklyder