INSTITUTTET    HJEMMESIDA

 

NTNU 2002 Gustav Erik Gullikstad Karlsaune

PENSUM

·        Hvordan henger studielitteraturen sammen?

Den studielitteraturen som er satt opp i KRL 102 Tro og tilværelse, det som gjerne kalles "pensum", består av 4 bøker og 1 artikkel.

·         Bøkene er av: Dokka, Brunvoll, Skarsaune og Berger.

·         Artikkelen av Karlsaune

·         Dessuten ei bok av Ford, men det er mer ei oppslagsbok, ikke "pensum"

Svaret på hvordan dette henger sammen, ligger i hvordan studieemnet er bygd opp. Når vi vet den sammenhengen, kan vi lett plassere bøkene.

·        Altså, hvilket studieemne har vi med å gjøre?

- Svaret her er lettest i illustrere med teologi som vitenskapelig forskningsarbeid. Teologistudier har pågått i kristendommen i snart 2000 år, så det er lett å finne ut hva man konvensjonelt har drevet med. Det er i grunnen bare 3 hovedområder - eller "disipliner", som de ofte kalles. De tre er:

·         Historie

·         Systematikk

·         Tekstvitenskap

Jeg har her med vilje brukt de allmennvitenskapelige ordene historie, systematikk og tekstvitenskap. Det betyr at teologer, de gjør ikke annet når de forsker, enn det folk som arbeider i humanvitenskap gjør ellers. Det fagspesifikke sitter i det studiefeltet som fokuseres. Vi kan nå legge til sides kirkehistorie. Det er KRL 104. Likeså bibelvitenskap. Det er KRL 101. Vårt emneområde, KRL 102, er "bare": Teologisk systematikk, populært kalt "troslære".

·        Hva er teologisk systematikk eller troslære?

KRL 102 er "Systematisk tenkning ut fra kristen tro". Enklere sagt: "Vi setter kristne tanker i system".

Et system er en helhet satt sammen av deler. Eller like gjerne omvendt: deler satt sammen til en helhet. I vår sammenheng her er "delene": tanker, og helheten: et tankesystem. For "tanke" kan vi like gjerne si: forestillinger eller bilder. For eksempel Gudsbilde, verdensbilde, menneskebilde, Kristusbilde, etc. Dette blir så et helhetlig system, fordi tankene henger sammen innbyrdes. Mennskebildet er avhengig av Gudsbildet, men også av Kristusbildet, etc.

Systematisk tenkning er hierarkisk. Den er ikke flat. Vi har flere nivå. Det er for så vidt ingen ende på hvor mange saker og ting man kan ta for seg, og systematisk lage seg et forestillingsbilde av dem. Men går vi i gang å tenke, blir det raskt slik at tankene ordnes i et system av over- og underordning. Det vi for eksempel kaller kategorier, det er over-ordnede begreper. Eller, vi kunne like gjerne si, mer grunn-leggende, begreper.

Det første oppdelingsnivået vi vanligvis har i "troslæren", er at vi lar den bestå av tre hoveddeler. Om vi kjenner det som kalles "trosbekjennelsen", kan vi bruke den som mal. Vi tror på Gud Fader, etc., vi tror på Jesus Kristus, etc., og vi tror på Den Hellige Ånd, etc. Kjernen i delene er altså Faderen, Sønnen, og Ånden. Eller, her kan vi også tenke slik:

  • Første hoveddel dreier seg om det som er uavhengig av tid og sted, stikkordet er "alltid".
  • Andre hoveddel om det som har utgangspunkt nettopp i tid og sted, "datid".
  • Tredje hoveddel om det som er det nærværende og nåværende, presens, "nåtid"

På andre oppdelingsnivå, nivået under, inneholder hver av de tre hoveddelene et forskjellig antall underemner.

  • Første hoveddel vil dreie seg om Gudsbildet, verdensbildet, menneskebildet, og vår forestilling om det onde. Altså 4 underemner.
  • Andre hoveddel vil dreie seg om Kristusbildet. Dessuten forståelsen av frelsen. Altså 2 underemner - som henger organisk sammen i kristen tro.
  • Tredje hoveddel om oppfatningen av Ånden og av kirken (med alt som hører den til). Altså 2 underemner + emner som sakramenter på nivå under der igjen. I tillegg tas gjerne opp som tema, enden på "nåtiden", eller rett og slett på "tid" overhodet: eskatologi - eller "endetidsidéene".

Systematisk teologi eller "troslære" er lett å sette opp i et "skjema" av "bokser". Du finner konkrete systemskjema, ett her og et annet her.

·        Og nå - studielitteraturen?

  1. Dokka gir deg studieemnet "troslære" eller "vi setter kristne tanker i system" som en helhet.
  2. Brunvoll gir deg den spesifikt luthersk rette forståelsen av emnene i "troslæren", samt hvilke punkter den fremhever. Dessuten trosbekjennelsene.
  3. Skarsaune gir deg materiale først og fremst til Kristusbildet, men også til Gudsbildet, særlig aspektet trinitet.
  4. Berger gir det først og fremst redskaper til å analysere sider ved kristen tro, tenkning og kristent liv, også det som fins tematisert i "troslæren".
  5. Karlsaune gir en innføring til tenkningen hos Berger, samtidig som det relateres til kristendommen og de kristne som kultur og trossamfunn.

·        Og dogmer - hva med dem?

Kristendommen har egentlig bare to dogmer. Det er de mest grunnleggende tankene for det ene i Kristusbildet, for det andre i Gudsbildet. Den første grunntanken sitter i inkarnasjonen. Den andre i triniteten. - Et dogme er den mest grunnleggende tanken, den som styrer all tenkning videre. Et dogme er ikke noe man tar for gitt og ikke har lov til å stille spørsmål ved og bare må finne seg i og tro blindt på. Som grunntanke er et dogme ikke merkeligere enn om jeg for eksempel skulle beskrive for deg min venninne Bjørg som person. Da må jeg, slik som også du, ha som grunntanke at det dreier seg om et menneske - og ikke for eksempel en sjimpanse. Med det utgangspunktet ville forestillingsbildet bli nokså forvridd i forhold til virkeligheten.