NTNU 2002 Gustav
Erik Gullikstad Karlsaune PENSUM ·
Hvordan
henger studielitteraturen sammen? Den studielitteraturen som er satt opp i KRL 102 Tro og tilværelse, det som gjerne kalles "pensum", består av 4 bøker og 1 artikkel. · Bøkene er av: Dokka, Brunvoll, Skarsaune og Berger. · Artikkelen av Karlsaune · Dessuten ei bok av Ford, men det er mer ei oppslagsbok, ikke "pensum" Svaret på hvordan dette henger sammen, ligger i hvordan studieemnet er bygd opp. Når vi vet den sammenhengen, kan vi lett plassere bøkene. ·
Altså,
hvilket studieemne har vi med å gjøre? - Svaret her er lettest i illustrere med teologi som vitenskapelig forskningsarbeid. Teologistudier har pågått i kristendommen i snart 2000 år, så det er lett å finne ut hva man konvensjonelt har drevet med. Det er i grunnen bare 3 hovedområder - eller "disipliner", som de ofte kalles. De tre er: · Historie · Systematikk · Tekstvitenskap Jeg har her med vilje brukt de allmennvitenskapelige ordene historie, systematikk og tekstvitenskap. Det betyr at teologer, de gjør ikke annet når de forsker, enn det folk som arbeider i humanvitenskap gjør ellers. Det fagspesifikke sitter i det studiefeltet som fokuseres. Vi kan nå legge til sides kirkehistorie. Det er KRL 104. Likeså bibelvitenskap. Det er KRL 101. Vårt emneområde, KRL 102, er "bare": Teologisk systematikk, populært kalt "troslære". ·
Hva er
teologisk systematikk eller troslære? KRL 102 er "Systematisk tenkning ut fra kristen tro". Enklere sagt: "Vi setter kristne tanker i system". Et system er en helhet satt sammen av deler. Eller like gjerne omvendt: deler satt sammen til en helhet. I vår sammenheng her er "delene": tanker, og helheten: et tankesystem. For "tanke" kan vi like gjerne si: forestillinger eller bilder. For eksempel Gudsbilde, verdensbilde, menneskebilde, Kristusbilde, etc. Dette blir så et helhetlig system, fordi tankene henger sammen innbyrdes. Mennskebildet er avhengig av Gudsbildet, men også av Kristusbildet, etc. Systematisk tenkning er hierarkisk. Den er ikke flat. Vi har flere nivå. Det er for så vidt ingen ende på hvor mange saker og ting man kan ta for seg, og systematisk lage seg et forestillingsbilde av dem. Men går vi i gang å tenke, blir det raskt slik at tankene ordnes i et system av over- og underordning. Det vi for eksempel kaller kategorier, det er over-ordnede begreper. Eller, vi kunne like gjerne si, mer grunn-leggende, begreper. Det første oppdelingsnivået vi vanligvis har i "troslæren", er at vi lar den bestå av tre hoveddeler. Om vi kjenner det som kalles "trosbekjennelsen", kan vi bruke den som mal. Vi tror på Gud Fader, etc., vi tror på Jesus Kristus, etc., og vi tror på Den Hellige Ånd, etc. Kjernen i delene er altså Faderen, Sønnen, og Ånden. Eller, her kan vi også tenke slik:
På andre oppdelingsnivå, nivået under, inneholder hver av de tre hoveddelene et forskjellig antall underemner.
Systematisk teologi eller "troslære" er lett å sette opp i et "skjema" av "bokser". Du finner konkrete systemskjema, ett her og et annet her. ·
Og nå
- studielitteraturen?
·
Og
dogmer - hva med dem? Kristendommen har egentlig bare to dogmer.
Det er de mest grunnleggende tankene for det ene i Kristusbildet, for
det andre i Gudsbildet. Den første grunntanken sitter i inkarnasjonen.
Den andre i triniteten. - Et dogme er den mest grunnleggende tanken,
den som styrer all tenkning videre. Et dogme er ikke noe man tar for
gitt og ikke har lov til å stille spørsmål ved og bare må finne seg i og tro
blindt på. Som grunntanke er et dogme ikke merkeligere enn om jeg for
eksempel skulle beskrive for deg min venninne Bjørg som person. Da må jeg,
slik som også du, ha som grunntanke at det dreier seg om et menneske - og
ikke for eksempel en sjimpanse. Med det utgangspunktet ville
forestillingsbildet bli nokså forvridd i forhold til virkeligheten. |