Nå er du i cyberrommet til
Gustav Erik Gullikstad Karlsaune
Som du ser, trives jeg like gjerne ute, særlig i fjellet.
Når jeg da ikke går på byen.
Eller nyter livet i selskap med gode venner.
Om du vil vite mer om hva jeg gjør og hvem jeg er, er stikkordene for det som følger, med viderekoblinger:
Introduksjon 
Religionssosiologien
Den ortodokse kirken
Den greske kulturen
Nyreligiøsiteten
Pilegrimer/Pilgrims
Trondhjemmeren
"Amanuensis'n"
Student og interessert i forelesningsstøtte, klikk på brevduen!
.
TILBAKE TIL
INSTITUTTET
RELIGIONSSOSIOLOGIEN
er mitt spesielle fagfelt, og der - i sosiologien - samarbeider jeg med Thomas Luckmann. Det er enighet internasjonalt om at for sosiologien som seriøs vitenskap i vår tid er innsatsen hans svært viktig. Hans innsats er imidlertid helt avhengig av bakgrunnen hans i et faglig miljø som står i direkte linje med klassikerne i sosiologi i Europa, men også med amerikanske klassikere som G.H. Mead og William James. Den som forenet dette var Alfred Schütz. Han var en av Thomas Luckmanns lærere ved New School for Social Research i New York. Han overtok siden professoratet etter han. Ved New School ble det ved Graduate Faculty bygd opp et miljø av fremragende vitenskapspersoner som måtte forlate Europa i 1930 og 40-årene. Uten dette miljøet og alle de personer som har fulgt opp denne vitenskapelige tradisjonen siden inn i vår egen tid, er bøker som "The Social Construction of Reality" og "The Invisible Religion" ikke tenkbare. CEMS (Comunity of European Management School) i St. Gallen, Sveits, har lagt ut et foredrag av Thomas Luckmann der i 1996 på nettet: Some Problems of Pluralism in Modern Societies. Det fantes faktisk også en norsk representant blant lærerne i New School miljøet, Arvid Brodersen, født i Trondheim. Han døde nylig, men kom med sin siste bok for et par år siden, da han var 90, med en tittel typisk for denne tradisjonen: "Sosiologi som opplevelse". Har du lyst til å lese mer om noe av dette? Jeg arbeider med det hele tiden, også sammen med sosiologen Oddbjørn Ingebrigtsen ved HiST, som særlig kjenner arbeidene til Schütz godt. Jeg skrev noe til et seminar vi hadde med Thomas Luckmann her ved NTNU på Dragvoll i Trondheim, så bare les videre her om du vil !
Vil du ha forslag til enda en religionsdefinisjon?
Eller et kapittelsammendrag av Peter L. Bergers bok The Sacred Canopy?
Eller en liten lysarkserie om religion og religiøsitet?
Merk: Lysarkserien er en fersk powerpointpresentasjon som kanskje krever en mer oppdatert nettleser enn den du har.
MENY
DEN GRESK-ORTODOKSE KIRKEN
ligger også innenfor mine interessefelt. Et sentralt og særegent sted i denne kirken – særlig for protestanter – er "Mt. Athos". Det er et klostersamfunn som ligger på halvøya Chalkidiki nord i Hellas, i nærheten av Thessaloniki. Mt. Athos har bestått som klostersamfunn i over 1000 år - og i løpet av den tiden har det aldri vært kvinner der. Det er gjerne det som blir overskriften i aviser og ukeblader om stedet hos oss. I dag er det 20 store klostre der, og mange mindre. Dessuten fins det også eremitter, munker som bor alene i grotter.
Jeg var på Mt. Athos for ca 10 år siden. Virkelig et unikt sted. Vil du vite mer om dette, kan du forfølge saken videre på nettet ved klikke på bildet!
Den gresk-ortodokse kirken er imidlertid langt mer enn klostervesenet. Det mest karakteristiske er den dramatiske gudstjenesten og alt som hører den til. Påskenattsgudstjenesten er den største feiringen av alle. Den bør du prøve å få med deg en gang. Her er et lite glimt fra en påskenatt.
Jeg har skrevet litt om Den gresk-ortodokse kirken også - en liten innledning du kan starte med om du vil.
MENY
DEN GRESK-HELLENISTISKE KULTUREN
er utkrystallisert i den gresk-ortodokse gudtjenesten. Hovedkomponentene er felles. Vi kan til og med finne igjen noen av de viktigste trekkene ved den klassiske greske kulturen der. For eksempel det dramatiske. Handling dreier det seg om, og alle sanser er i bruk. Men overmåte viktig er alt som har med det å se å gjøre. Dermed også bilder - ikoner - og ikke minst lys.
Den greske kulturen har også gitt oss vitenskapen slik vi kjenner den. Og faktisk er 'å vite' også 'å se'. Det er det ordet 'vite' betyr. Slik som en 'idé' er et 'sinnbilde' er det du 'vet' det du 'har sett'. Vi sier jo også at vi har 'innsikt'.
Dette har jeg også skrevet noe om. Lyst på en liten smakebit av det?
MENY
PILEGRIMER/PILGRIMS
– In the summer 2000 Don Paolo Giuriati wrote this chapter in Trondheim summing up our findings so far. Bibliography
I nesten 30 år hadde jeg kontakt med professor Don Paolo Giuriati i Padova i Italia og hans institutt Centro Ricerche Socio-Religiose som var spesialisert på forskning på pilegrimsvandring. Dessverre døde Don Paolo plutselig og uventet sist høst, så instituttet er i øyeblikket uten leder og uten aktivitet. – I utgangspunktet var det byen Padova selv med den store katedralen for San Antonio som årlig besøkes av millioner. Etter hvert ble undersøkelsene utvidet til andre katolske valfartssteder, de fleste av dem viet til Maria, Jesu mor. Dette brakte også med seg innsamling av materiale på katolske valfartssteder på det amerikanske kontinentet, både USA, Mellom- og Sør-Amerika. Guadalupe i Mexico City er en av de største valfartssteder i verden overhodet. I de aller siste årene ble det også samlet materiale på dem som besøker Nidarosdomen i Trondheim. I middelalderen var det et sentralt valfarsmål, men det opphørte jo ved reformasjonen. Hvorfor kommer de dit i dag og hva opplever de? Gjennom spørreskjema, intervju, videoopptak og billedsamlinger har vi konturerene av et svar. De aller fleste kommer som det vi kaller ”turister”. Men det de forteller de opplever i møte med katedralen, har klare religiøse trekk for nesten alle. Ingen kommer for å møte en helgen, St. Olav, som kirken ble bygd for, slik det vil være i den katolske delen av verden. Historiebevisstheten er klar, men det er ikke bare den historiske interessen som fanger. Det er atmosfæren i og omkring selve Nidarosdomen som gir en egenartet opplevelse – som mange ikke var forberedt på en gang. Det fins i dag i arkiv i Centro Ricerche i Padova flere timer videoopptak, over tusen lysbilder, flere hundre besvarte spørreskjema, og også en samling ”pilegrims-souvenirer” fra undersøkelsene som ble gjort ved Nidarosdomen av Don Paolo og hans assistenter i årene fra 1996 til 2000.
– Det fins en bok i instituttets serie ”Relieff” (38) som jeg har redigert ”Pilegrimen. Valfartsmotiv og valfartsmål”.
– Klikker du på Guadalupe og Nidarosdomen finner du et par bilder.
MENY
"NYRELIGIØSITET"
er et interessant fenomen. Det har jeg beskjeftiget meg med helt siden jeg startet opp med en undersøkelse om 'Jesusbevegelsen' i 1972. Ikke minst i Skandinavia var Jesusbevegelsen knyttet sammen med den nye karismatiske bevegelsen den gangen. Men på reisene, særlig i USA først i 70-årene, traff jeg i alle subkulturene på nesten alle de fenomener som siden er blitt omtalt under sekkebetegnelsen 'nyreligiøsitet'. Alt fra healing til satanisme. California er et arnested, spesielt Bay Area, med San Fransisco og universitetsbyen Berkeley. Kanskje jeg legger ut noe om dette etter hvert også ...
Her er kort om New Age, "Den nye tidsalderen"
MENY
Institutt for arkeologi og religionsvitenskapelig ved NTNU på Dragvoll i Trondheim
er mitt arbeidssted som amanuensis. Det har jeg vært siden 1979. Dette betyr at jeg er en forsker. Først og fremst. Dernest underviser jeg. Men ikke som en lærer i videregående. På universitetet er den jobben det å gjøre studenter fortrolige med det faget de selv har bestemt seg for å studere. Siden jeg er fagspesialist i noe, blir jeg også rådspurt av en del folk i sin alminnelighet, alt fra folk som løser kryssord og lurer på fremmedord til journalister som har fått snusen i en eller annen aktuell sak. Det hender også at jeg kommer folk i forkjøpet med å skrive noe til allmenn informasjon før de spør. Kort sagt, jeg formidler fag også. Dermed har du det som de som bestemmer over universitetet sier vi gjør, og skal gjøre: vi forsker, vi underviser og vi formidler. Det er det en amanuensis også gjør.
Tittelen 'amanuensis' på en universitetsansatt fagperson i dag er ikke bare tøvet, den er ubrukbar i all verden. Under et opphold i Italia, der jeg fikk et brev med denne tittelen på, spurte de (vantro) om jeg var munk. Det er jo et latinsk ord som de lett kjenner igjen på formen, og det de tenkte på, var munkene som satt og kopierte håndskrifter i middelalderen før boktrykkingen kom i gang. Men i dag? NTNU: "det skapende universitet"en vits: NTNU er heller et hyperkonvensjonelt, middelmådig universitet som desperat forsøker å nå opp til internasjonal standard.
MENY
Ja, æ e født i Trondhjæm. Mer kjæm ætter kvært om det ...
Nå for eksempel, at til våren er det 50 år siden vi gikk ut av folkeskolen på Berg, og skal feire det!
Jeg kan røpe at jeg har familiebakgrunnen min i sørtrønderske og nordøsterdalske fjellbygder, samt i det sørtyske Schwaben (Franken).
En del av det som knytter seg til det lange navnet jeg har, kan du finne om du klikker her!
MENY
”PRODUKSJON”
Kanskje du har lyst til å se hva fagarbeidet har konkretisert seg i?
En serie ulike tekster selvsagt, men også andre aktiviteter!
Klikk på avisikonet – eller her!
Her er noe fra en av artiklene jeg har skrevet: Kultur – Religion - Identitet
MENY